
Stødig jomfrutur på en utfordrende scene
Hajk oste spilleglede og dyktighet på sin første konsert utenfor Oslo
Uten å være en av de mange rundt meg som allerede hadde sjekka ut Hajk på Bylarm i mars, var jeg til stede på Knaus med åpent sinn da Hajk spilte sin første konsert utenfor Oslo lørdag kveld. Ting har ikke tatt tid for gjengen fra Oslo som ble plukka opp som demoband av Øyafestivalen i fjor, kort tid etter at de hadde lagt ut låter på strømmetjenesten Soundcloud.
Med kun to singler ute var jeg spent på om det musikalske skulle lene seg mot stemningsfullt og melankolsk, eller mot lystig pop med et luftig keyboard og en deilig sommerfølelse. De første låtene hørte hjemme i sistnevnte kategori og mottas med takknemlighet blant publikum, som det ikke er så rent få av. Mange av de oppmøtte var forøvrig passasjerer på det tullete toget Death By Unga Bunga, som gikk tidligere på kvelden på Klubben. Og når togpassasjerene ankommer endestasjonen Knaus merkes det godt - de har mye å snakke om.
Dette er kanskje det som gjør Knaus så utfordrende for både artister og publikum: terskelen for å titte innom og sjekke ut scena et par minutter er lav, og ofte har Studentenes Prateklubb spontanmøter der på lørdager. Men selv om prateklubben nok en gang verva medlemmer blant Knausgjengerne, var det deilig hvor lite gjengen i Hajk så ut til å bry seg. De storkoste seg på scenen og oste av spilleglede, og det betyr mye for musikkopplevelsen. Musikerne veksla mellom nevnte stemningsfulle låter og lystig, alternativ pop med en stødighet som gir meg et inntrykk av erfaring og stor faglig dyktighet. Selv om lyden og akustikken kan være vanskelig å håndtere på Knaus, kom live-følelsen tydelig fram på de to singlene «Medicine» og «Submarine».
Jeg skulle bare ønske de hadde navngitt noen av de andre låtene de spilte underveis, slik at folk vet hvilke utgivelser de skal mase på. Hajk gjorde en veldig god figur på Samfundets minste, og kanskje mest utfordrende scene. Det som er moro med konserter på Knaus er å i etterkant avgjøre om det neste besøket bør avlegges i et større lokale, som for eksempel Klubben. Og det håper og tror jeg det blir.