
Stor litteratur på liten flate
Franske Éric Vuillard skriver brennaktuelle historiske romaner som tøyer grensene for en forslitt sjanger.
Éric Vuillard, De fattiges krig. Solum Bokvennen, 2019. 116 sider.
Éric Vuillard, Dagsordenen. Solum Bokvennen, 2019. 62 sider.
De er ikke store, Vuillards to bøker som ble oversatt og gitt ut i løpet av 2019: Med knappe 180 sider totalt, kan begge bøkene leses på en dag. Vuillard trives godt i det korte formatet. Med en kompakt og formfullendt prosa presterer han for det første å mane fram sublime bilder, og for det andre å formidle komplekst og mangefasettert historisk materiale på en usedvanlig skarp måte
Fikk du med deg?: The Lighthouse er en forrykt fortelling om frykt
Emnet for De fattiges krig er Thomas Müntzer, reformatoren som var for radikal for Thomas Luther, og som organiserte bønder i en reisning mot borgerskap og adel. Boka er skrevet med en illsint penn, og Vuillard tar Müntzers radikale tenkning på fullt alvor. Selv om Müntzer står igjen som en av de mest radikale fra denne perioden sto han i en tradisjon av kjettere som prekte en enkel og from kristendom, og organiserte de fattige til voldsomme opprør mot konger og adel. Over knappe ti sider makter Vuillard å sammenfatte raseriet og volden som preget de to århundrene fram til Müntzers ankomst på scenen. Klassekampen disse religionskonfliktene også var et uttrykk for, framstår som en hensynsløs jaggernaut, som ruller over århundrene og inn i vår tid. Det er ikke tilfeldig at denne boka er skrevet i en periode der Frankrike var revet opp av en voldsom protestbevegelse.
Valg av tema i hakket mer litterært avanserte Dagsordenen er heller ikke tilfeldig. Her tar Vuillard for seg det tyske nazipartiets imperialistiske framstøt i forkant av andre verdenskrig. Romanen avkler både nazitoppene og verdenssamfunnets viljeløshet i møte med dem. 2020 begynte for fullt med USAs hodeløse henretting av en tidligere høytstående iransk general. Det er nærliggende å trekke linjer mellom romanen og Vestens ryggmargsløse holdning ovenfor Trumps framferd – uten sammenligning mellom nazistene og Trump ellers. Poenget er at Vuillard skriver godt om historiske personer og hendelser, på samme tid som bøkene er brennaktuelle og lærerike for vår tid. Dagsordenen og De fattiges krig utfordrer hva en historisk roman kan være.
Les flere kultur, teater, literatur og kulturanmeldelser her