
Storsalen storkoste seg da S. Møller jazzet julen inn
S. Møller Storband bød på samstemt swing fra første tone under sin årlige førjulskonsert i Storsalen på Stundentersamfundet.
Musikken, lyden, lyset og stemningen – alt satt fra første sekund, under S. Møller Storbands førjulskonsert «An American holiday» den 27. november. S. Møller vet hva de driver med. Storbandet visste å fylle opp scenen, med to gjestevokalister, korister fra Leisure Suit Lovers og strykere fra Studentersamfundets symfoniorkester (Symforch) var det opptil 30 musikere i aksjon samtidig. På scenen oste det av spilleglede, og i publikum boblet det av begeistring. Det manglet bare dansegulv.
Storbandet blåste i gang med en energisk instrumentalversjon av «Jingle bells». En sjanglende nisse, som viste seg å være dirigent Håkon Hammer, ramlet inn i salen og opp på scenen. Han så ut til å ha en enkel jobb resten av kvelden, konserten gikk på skinner. Mellom amerikanerne serverte S. Møller også storbandversjoner av filmmusikken fra Karl-Bertil Jonssons jul og Alf Prøysens «Romjulsdrøm». Alt presentert av den behagelig uformelle konferansieren Ingrid Marie Heiene.

Konserten ble gjennomført av et fantastisk ensemble der alle var uunnværlige, men kveldens stjerne var Emilie Wilhelmine Smestad. Hun synger spesielt godt, har en selvfølgelig selvtillit og scenetekke, og sang på drøyt halvparten av låtene. Smestad skiftet uttrykk uten å blunke: fra luftig og antydende Eartha Kitt i «Santa baby» til wailende Mariah Carey i farsotten «All I want for Christmas is you». Høydepunktet var da Smestad fikk leke seg med Ella Fitzgeralds sirlige ornamentering på sanger som «Have yourself a merry little Christmas» og «What are you doing New Year's Eve».
Gjestevokalist Florian Saberniak dukket først opp som en nøktern og elegant gentleman på «It's beginning to look a lot like Christmas», med sin skjelvende vibrato og kontrollerte syngestil. I løpet av kvelden fikk Saberniak swingen i kroppen, og forvandlet seg til en smektende crooner på vokalversjonen av «Jingle bells».
Koristene fra Leisure Suit Lovers og strykerne fra Symforch er romrosinen i medisterpølsa. Leisure Suit Lovers’ utmerket seg spesielt med de tette og nøyaktige harmoniene på reprisen av «Jingle bells». Symforchs forlokkende strykere ga det hele et ekstra lag med romantisk Hollywood-nostalgi.
Med et så sømløst og gjennomført program undrer jeg meg litt over at de bare spiller den ene julekonserten. Er det virkelig ikke et større marked for dette? Her er det ingenting å klage på. Det eneste ankepunktet måtte være at det ikke er spesielt originalt, men det er vel ikke derfor folk går på julekonserter.
Lurer du på om du skal dra på S. Møllers førjulskonsert til neste år? Hvis du hater storband og amerikanske julesanger er det greit å bli hjemme, men for resten av oss er det en fin måte å swinge seg inn i førjulstida på.