– Ta sprøyta di sjæl!
Medhum-revyen harselerer både med seg selv og samfunnet, og leverer solid.
«Velkommen til Emigrapolis» lyder åpningsnummeret i årets Medhum-revy, som settes opp av medisinstudentene i Trondheim. Årets revy Emigrapolis tar oss til et samfunn som har kuttet seg selv fra resten av verden og frigjort seg fra klodens elendighet og kriger.
Fra sitt ståsted speiler innbyggerne i Emigrapolis de store krisene og de kanskje litt mindre, men irriterende samfunnsproblemene i vår tid.
Intern legemoro
Revyen starter sterkt med et fyrverki av et åpningsnummer med fargerik koreografi og sterke sangprestasjoner. Noe som får latterkula i gang i salen er sketsjen «P-pilleproblematikk» hvor et lite reseptbesøk hos legen blir til en heller lang affære med både kirurg, patolog, og gynekolog. En sketsj som kunne blitt en intern vits for medisinstudentene, men som for mange er et kjent irritasjonsmoment tatt på kornet. Dog med en liten overdrivelse.
Selv om legehumoren funker på dette punktet, var det flere steder i første akt der det ble litt for internt til å forstå humoren. Gøy for legene, ikke så artig for dragvollingen på første rad.
Flyktningkrise og sangfugler
Men på programmet var også de store utfordringene, flyktningkrisen og terrorfrykt. Disse temaene kommer til liv gjennom en ekstrem tur i sikkerhetskontrollen og en heller vanskelig flytur for dyrene fra Syria. Her gir Emigrapolis et lite spark mot fremmedfrykten og nordmenns syn på flyktninger. Det er imponerende at skuespillerne klarer å holde maska.
Og det er ikke bare skuespillet som er overbevisende. Flotte sangstemmer dominerer også revyen, akkompagnert av husbandet som byr på et herlig reportoar med flotte soloer og gitarriff.
De to korene på medisinstudiet løfter revyen enda et hakk. Mannskoret synger en ekte norsk russemedley i a capella, mens kvinnekoret akker seg over «flink pike»-syndromet i fin harmoni.
Sammen med levende koreografi og flinke dansere, blir pakken fullkommen.
Aktuell moro
Emigrapolis klarer å holde publikum interessert under hele forestillingen. Sketsjene er imponerende aktuelle. I «Ut på ski» sender revyen et spydig stikk til det norske skilandslaget og de siste dopingsavsløringene ved å stille i skikostymer godt rustet med ventolin og leppekrem. På denne måten klarer revyen å holde en rød tråd, samtidig som at den spiller på det gjenkjennelige.
Jevnt over er Emigrapolis en meget god revy. Tilstedeværelsen til skuespillerne drar med seg publikum og engasjerer gjennom hele forestillingen.
«Ta sprøyta di sjæl», roper en av skuespillerne i frustrasjon til legen. Det er i denne selvironien at revyen er på sitt aller beste. Så lenge det ikke blir for internt. For det er ikke tvil om at medisinstudentene er mer enn bare skoleflinke. De kan søren meg underholde også.
