Tove Lo - Lady Wood

Med debutalbumet Queen of the Clouds fra 2014, føyde Tove Lo seg inn i en lang rekke av svenske pop-musikere med stor internasjonal suksess. 2014 var et sterkt år i radio-popen, og mens de virkelig store EDM-artistene som Avicii og David Guetta begynte å spille på siste verset, kom det fram veldig mye nytt og interessant. Tove Lo var definitivt en del av denne overgangen med sin lekne «Habits (Stay High)», et prakteksempel på god pop-musikk. Når hun nå slipper sin oppfølgerplate, Lady Wood, er det dermed med en del forventninger hengende over seg. Dessverre kan jeg ikke si at disse bli oppfylt.

Albumet åpner med et tilsynelatende meningsløst intro-spor, før «Influence» tar over. Låten inneholder det meste av det man kan forvente seg på resten av platen, nemlig en lite engasjert vokalist over en ekstremt dyr produksjon.

Selve låtskrivingen er ikke ille. Absolutt ikke. Nesten alle låtene kunne stått veldig sterkt som egne singler. Hør for eksempel «Imaginary Friend» eller «Flashes» (ingen av dem er singler på platen), som begge følger pop-malen til punkt og prikke, og fungerer dødsbra med det. Problemet er den gjennomgående upersonlige følelsen som vokser og vokser jo lengre ut i platen man kommer. En stor mangel på organiske elementer, sjel, og innlevelse gjør lytteropplevelsen svært kjedelig, og etterhvert ender jeg opp like likegyldig som Lo selv høres ut.

Superhiten «Cool Girl» er bra, men dessverre ikke like bra som tidligere nevnte «Habits (Stay High)». Den bringer på ingen måte noe nytt til pop-verdenen med sine oppbrukte synth-lyder og tekst om å ikke ta et forhold alvorlig («let´s not put a label on it»). Og da hjelper det lite at refrenget groover såpass mye som det gjør.

Det høres rett og slett ut som om Tove Lo har alt å tape på sin andre fullengder.