Trondheim calling: Årabrot

Gutta fra Haugesund gjør et stødig show på Lillesalen i Olavshallen. Konserten begynner med en fanfare etterfulgt av operasang på høyttaleren mens scenen er badet i rødt lys. Så kan lyden av soldater som marsjerer høres, og åpningslåta The Gospel er i gang!

Vokalist N:K har en klagende, klar og delvis grov stemme der han står med den velkjente svarte hatten. Lydbildet i bandet består av grove skitne riff og en monoton bass. Et keyboard spiller klare, repetitive toner oppå det hele, og resultatet er overaskende hardt og fengende.

Årabrot har tatt navnet sitt fra en søppelfylling utenfor Haugesund, og det reflekteres på en måte i den skitne grove stilen musikken deres har. Soloene til N:K minner om 70-talls punk i gitar-sounden. Litt klimprete og nesten atonale over det harde bakteppet. Men det runger bra når det tar av. Publikum er helt med på versa og det headbanges kollektivt i salen.

Mot slutten av konserten er en lang impro-session der både bassist, gitarist og keyboard har egne soloer som de andre i bandet bygger opp under. Det hele arter seg som en lang, transeaktig dyp chugg fra bass med skiftende trommer over og varierte soloer fra bandet. Det er tent opp røkelse på scenekanten og keyboardisten, som vistnok er kona til N:K, synger «a wave of shadows in your head, mathematical metaphysical sons and daughters, sons and daughters». Til og med Kristoffer Lo som er blåser i Sunswitch har en gjesteopptreden i dette partiet der han looper lyder fra messingblåseren sin.

Konserten avsluttes med tre harde låter som begynner med en drøy bassolo og en heftig, ropende vokal. Lysriggen får kjørt seg, og det får publikum også. Knallhard og god avslutning på en konsert jeg er glad jeg fikk med meg!