Trondheim Calling: Hanne Hukkelberg

Det er flere år siden Hanne Hukkelberg ga ut sitt siste album. Et fullsatt Dokkhuset med et nysgjerrig publikum i alle aldere tilsier at forventingene var høye. Hun går på scenen med med bandet på to. Enkelt kledd med lite visuelt støy på scenen starter konserten – all fokus er på musikken.

Jeg har gledet meg lenge til å høre hva hun tryller fram denne gangen, men får en liten klump i magen da hun forteller at alle sangene som skal bli spilt er helt ferske. Ingen «Featherbrain» eller «Break My Body» altså.

Selv om det er risikabelt å droppe publikums favorittlåter, viser det seg å ikke være en så stor skuffelse. Den lange tiden uten utgivelser har tydelig gitt henne mye inspirasjon og nye vibber. Tung synth med lette trommerytmer gjør publikum varme i trøya.Hun synger drømmende om å reise verden rundt og svaier til sin egen stemme. Enhver som kunne synge som denne dama hadde vel gjort det. Hun står derimot i sin egen boble, og det smitter over på publikum. De er reserverte og ingen står helt fremst ved scenen. Om det er mangel på entusiasme eller ut av en slags ærefrykt er vanskelig å si.

Det kan virke som at verdensomreise er et gjennomgående tema. Med låneord fra både her og der blander hun alt fra moderne synthpop til afrobeats. Det er kult at hun holder på det eksentriske når hun eksperimenterer med nye ting. Selv om konserten manglet de store høydepunktene viser Hukkelberg at hun fortsatt i stor grad er en del av musikknorge. Det er mye spennende i vente fra denne dama.