Trondheim calling: Sunswitch

Det er nok liten tvil om at det som får Sunswitch til å skille seg ut fra de andre eksperimentelle bandene der ute er blåser Kristoffer Lo, og da nærmere bestemt tubaen hans. Det vibrerte i lillesalen på Olavshallen med et fyldig, men litt monotont show.

Bandet består av en bassist, en trommis og en blåser. Sammen skaper de et basstungt lydbilde der lange, mørke og durende basstoner akkompagneres av tuba og noe som ser ut som et flygelhorn. Legg på raske skiftende trommetakter og du har Sunswitch.

De første låtene bæres av Kristoffer Los tubadrønn, som sammen med bassen skaper en vegg av varm og fyldig lyd mot publikum. Det dundrer i salen i det Lo bøyer seg ned med tubaen, rugger fram og tilbake og blåser løs mørke toner. I sin svarte singlet og hullete svarte rocke-jeans kunne han sett ut som en hvilken som helst gitarist eller bassist. Men mannen står der med en diger messingblåser og formelig messer mot publikum.

Mot slutten går bandet inn i en slags impro-session der bass og gitar bygger opp under «flygelhornet» som nå spilles uten munnstykke. Lo kneler på scenekanten der han trikser og mikser med pedaler og loopstasjoner. Det lages dype, skingrende og eklektiske rop med instrumentet. Lange, dype toner og spøkelsesaktige skrik. I bakgrunnen hamres trommer og det slås på bass. Publikum vugger med i de kraftige vibrasjonene.

Hele konserten avsluttes med et kontant og langt drønn. Takk for oss og snakkes neste gang.