Dette bildet er fra immatrikuleringen 2012, men hadde du faktisk sett forskjell om jeg ikke gjorde deg oppmerksom på det?

Trump og Pokémon Go – vi anmelder immatrikuleringen 2016

Årets immatrikulering var så å si identisk med fjorårets. To vitser om Pokémon Go og tre taler med underliggende stikk til det republikanske partiets presidentkandidat var unntaket.

Publisert Sist oppdatert

«IMMATRIKULERING NTNU 2016»

TERNINGKAST 4

Andreas Wahl oppfordret samtlige i publikum til å løfte en sjokolademedalje i været mens han tok en selfie. Som man kan se, valgte visse publikummere å følge de andre talernes oppfordringer om å være selvstendige.

NTNU-immatrikuleringen er som en konfirmasjonsseremoni: Du samler en haug med lovende, men usikre ungdommer og får dem til å stirre mot en scene i en times tid. Til å holde inspirerende taler har du en eldre mann i kjole (presten i en konfirmasjon, rektor Gunnar Bovim ved NTNU) samt noen mindre rynkete lederfigurer som «kidsa» har lettere for å identifisere seg med (lederne for Samfundet, Isfit, og UKA). Legg inn noen kunstneriske innslag som avveksling og gjenta den samme seremonien år etter år med minimale variasjoner.

Litt ufrivillig har jeg selv vært på fem immatrikuleringer: Først som førsteåring, deretter som kunstnerisk innslag i tre år og nå som journalist. Jeg kan derfor si at at årets immatrikulering var til forveksling lik alle de fire foregående. Hadde du landet på plenen med en tidsmaskin, hadde du ikke skjønt at dette var 2016 med mindre du merket deg vitser om Pokémon Go og at Donald Trump ble hintet til mellom linjene i nesten alle taler. På den annen side trenger de fleste publikummere kun å være til stede ett år, og mangelen på nyskapning kan derfor unnskyldes. Med sine mer alvorstunge innslag står årets immatrikulering som et sterkt bidrag i rekken.

Korsang, kjortler og Andreas Wahl

Som vanlig sparket Trondhjems studentersangforening og Trondhjems kvinnelige studentersangforening i gang showet. De fremførte i år Solistvals for blandakor og fele av Gjermund Larsen, med Anders Schjølberg fra Snaustrinda spelemannslag på fiolin, fulgt av en Disney-medley arrangert av korist Håkon Teigen Lund. Begge disse sangene ble opprinnelig fremført på fjorårets promenadekonsert i Dødens dal.

Etter at dette var ferdig, ble det en litt pinlig pause før en prosesjon av de gjeveste gjestene spaserte over plenen mellom hovedbygget og scenen (kalt Frimerket på folkemunne). Årets konferansier, Andreas Wahl, spratt deretter ut på scenen. Han ønsket folk velkommen og dro den obligatoriske vitsen om at hovedbygget ser ut som Galtvort fra Harry Potter. Deretter fikk han tegnspråktolken til å vise hvordan man sier «Pokémon Go» på tegnspråk før han ga stafettpinnen videre til årets inviterte statsråd: Børge Brende.

Trump i tre taler fra Brende, Bovim og Bjartnes

Brende holdt den kanskje sterkeste statsrådstalen i løpet av mine fem immatrikuleringer. Hans hovedfokus var å vektlegge at akademia er det beste verktøyet for å forbedre levekårene for mennesker i fattige land, å bekjempe politisk uvitenhet og å løse klimakrisen. Brende virket optimistisk når han pratet om førstnevnte, men mer bekymret når han pratet om de to sistnevnte.

– Selv om de fleste land ser at samarbeid og handel er til fordel for dem, opplever vi dessverre at det tas til orde for proteksjonisme, nasjonalisme og populisme der det er mest overraskende, sa Brende.

– Det man lærer ved et universitet er at det ikke finnes enkle løsninger på vanskelige spørsmål, og det er det heller ikke når man skal styre et land, bedyret han. Mot slutten av talen nevnte han Facebook og Pokémon Go for å sanke noen kulhetspoeng.

Selfie-stund

Etter en litt vekkelsesmøteaktig seanse der Andreas Wahl fikk samtlige på plassen til å løfte en Nobel-sjokolademedalje høyt i været mens han tok en selfie, entret Gunnar Bovim scenen. Rektors tale inneholdt som vanlig noen ord om å jobbe hardt, men på samme tid ha det gøy, samt noen velbrukte fraser om prestisjen som ligger i et vitnemål fra NTNU. Bovim tillot seg å være mer eksplitt enn Brende i sitt angrep på fremmedfrykt:

– I USA faller mange for en retorikk som handler om å bygge murer, når murer er det vi trenger minst av alt, sa Bovim med en klar hentydning til Donald Trumps lovnader om en mur langs grensen til Mexico. Han nevnte i samme åndedrag terrorangrepene i München, Nice og Orlando og krigene i Syria og Irak.

– Vi skal kjempe aktivt mot fremmedfrykt og hat. Vi skal kjempe for den vaksinen som heter dialog og respekt for forskjellighet, insisterte han.

Isfit-president Kristine Bjartnes holdt dagens kanskje mest følelsesladde og bekymrede tale, der hun trakk linjer fra Brexit og den amerikanske valgkampen til 30-tallets Europa. Med tanke på de spente situasjonene Bjartnes nevnte, kan det være mulig at ekstra mange vil melde sin interesse for å delta som frivillige i vinterens Isfit-festival. Det vil tiden vise.

Mindre alvorstunge taler

Resten av seremonien var heldigvis ikke like alvorspreget: Som vanlig spratt NTNUI dans’ gruppe for akrobatisk rock ‘n’ roll rundt på scenen, og som vanlig var jeg like overrasket over at begge de kvinnelige danserne var i live da nummeret var over. Panda Panda underholdt med to av sine egne låter. De satte seg ikke akkurat på hjernen, men med tanke på at jeg ikke klarer å erindre noen av de foregående årenes musikalske innslag, annet at det var noe jazzgreier, kan man si at det var akkurat som forventet.

Samfundet-leder Gabriel Qvigstads tale var, som vanlig, preget av optimisme og entusiasme, som ga stemningen et fortjent løft. På den annen side er det lett å være optimistisk når man egentlig bare skal bygge talen rundt Edgar B. Schieldrops smått elitistiske sitat «Høiskolen vil gjøre dere til studerende, vi, Samfundet, vil gjøre dere til studenter».

Seremonien ble avsluttet med at Andreas Wahl kom med en smørbrødliste av råd til den vordende student. Deretter slapp han kokende vann i flytende nitrogen, som førte til et kjempesmell – en verdig avslutning. Deretter var det fritt for studentene å vandre blant boder og å bli forsøkt hanket inn til alle byens frivillige organisasjoner.

Never change a winning team

Som nevnt er immatrikuleringen et arrangement som ikke framstår særlig forskjellig fra år til år. Det har med at man har funnet en formel som fungerer. Tilårskommen som jeg selv er blitt, synes jeg kanskje at man kan pensjonere Galtvort-vitsen snart, men på den annen side humret jeg av den selv det første året.

Immatrikuleringen 2017 kommer sannsynligvis også til å gå i de samme, velopptrådde sporene. Det blir en fordel for neste års utsendte journalist, som bare trenger å bruke «søk og erstatt» for å lage sin sak. Vi får håpe at rektor og ministeren slipper å være like bekymrede den gang.

Dusken.no gjør oppmerksom på at journalisten er tidligere medlem av Trondhjems studentersangforening.

Powered by Labrador CMS