Ufarlig Snøskred

Snøskred gjennomfører en rolig åpning med låta «Matador» fra sisteplata Empty House. Etter den energiske oppvarmingen med Panda Panda, som med sin mesterlige forening av støyende kakafonier og seige partier kan minne om Pixies, inntrer Snøskred lokalet på Blæst med et langt mer melankolsk lydbilde.

Neste låt har hakket høyere tempo, men de andre låtene følger i det rolige sporet som kjennetegner hele sisteplata som helhet. Det grenser mot det tamt sjarmerende, men jobben som gjøres av gitaristen tilfører en nerve som bærer helheten så det likevel ikke blir kjedelig.

Med sin søvndyssende rytme, munnspillet og de langtrukne gitarakkordene er «Empty House» et gullkorn du bør putte inn i vinyasa-yoga-økta di, eller spille mens du suser over fjellet i sommer. I motsatt ende blir «Preparations» konsertens mest energiske låt, og representerer et element av rebell som blir unikt for konserten forøvrig.

Styrken til Snøskred er lydbildet de mestrer å skape med sine to gitarer – her er effekten sterk fordi de harmonerer så mange momenter inn i en helhet som er rik både på dybde og temposkift. «Homeless» er i så måte prakteksemplet på hvordan bandet kombinerer tøffe gitarriff med en mild vokal. Der det instrumentelle inntrykket er rocka, gir vokalen assosiasjoner til Beach House og sørger for at konserten heller kan karakteriseres som behagelig. Det tar aldri helt av, og som kritiker kan man påstå at opptredenen mangler brodd.

Likevel er dette først og fremst en musikalsk impuls som evner å ta publikum ned, samtidig som den på oppløftende vis setter en tone vi gjerne tar med oss inn i helga. Det er for så vidt synd at det er så tidlig på kvelden, for med denne stemningen i kroppen kunne vi gjerne valset ut i gata og sett sola stå opp over byen.