Ukas Album: Drake - If You’re Reading This, It’s Too Late

Fredag 13., på seksårsjubileumet til So Far Gone (EP, 2009), tok Drake “en Beyoncé”, og slapp det komplette albumet If You’re Reading This It’s Too Late via Twitter, uten forvarsel. Albumet, som teknisk sett er et album, regnes av Drake selv som en mixtape, i påvente av Views From The 6, satt til å slippes senere i år. På bare tre dager slo albumet rekorden for antall Spotify-avspillinger av et album i sin første uke, med 17.3 millioner lyttinger.

Sammen med albumet ble kortfilmen Jungle lansert. Akkompagnert av utkutt fra albumet, følger vi Drake i en Odyssevs-lignende retur til hjembyen Toronto, blant minner fra hans oppvekst og vei til suksess. Mørk og dyster, avsluttes filmen med det som av noen har blitt forklart som Drakes symbolske entré til den syvende sirkel i Helvete. Som Brad Pitt i «Seven», velger Drake på albumet å bli personifiseringen av to av de syv dødssyndene; hevn og vrede.

Drake "Jungle" from a52 on Vimeo.

Albumet er fulladet med velformulerte stikk og oppgjør, blant annet i retning Drakes eget plateselskap, Birdmans Cash Money Records: «Brand new Beretta, can’t wait to let it go/ Walk up in my label like ‘Where the check, though?’». Gjennomgå får også Kylie Jenners ikke-kjæreste og label-kollega Tyga: «You need to act your age and not your girl’s age», og kompisen Diddy, etter et klubbslagsmål om beaten til låta «0 to 100/The Catch Up»: «Real quick, man, you couldn’t’be hated that/ Let’s be real, nigga, you couldn’t’ve made it that.».

Alt i alt, føles det litt som at albumet er et produkt av ren trass og følt urettferd. En plattform for ventilering, uten å la det bli en smussflekk i rekken av terningkast 6-album, i den grad vi aksepterer de 17 sporene som en mixtape. Låtene og lyrikken er mørkere og mer nedstemt enn tidligere, og tempoet er seigt. I regi av kjenninger som Boi-1da, Partynextdoor og et knippe nykommere, er lydbildet som vanlig følsomt neddopet. I løpet av 68 minutter merker man dog savnet av Drakes pop-melodiøse hooks og kjærlighetsretorikk, som her er underrepresentert.

Til tross for manko på hitlåter som «Hold On, We’re Going Home» og «Take Care», og selv om albumet sannsynligvis ble sluppet for å «kjøpe» seg ut av en 4-albumskontrakt med Cash Money Records, er Drake i angrepsmodus årets fineste overraskelse til nå. Sofistikert og progressivt, både i produksjon og lyrikk, vil mange tilhengere likevel savne de mest sårbare kjærlighetslåtene fra tidligere album, som «Too Much», «Marvin's Room», «Karaoke» og «Cece’s Interlude».