
Ut med noir, inn med fauve
Har du lest den boka med han politimannen som er flink på jobben, men stadig bryter reglene og sliter på privaten?
I sommer plukket jeg opp boka Stalker av Lars Kepler. Boken er den femte i serien om politimannen Joona Linna, som er en politimann som bryter reglene gang på gang, men alltid løser saken. Jeg sukker og tenker på alle de nyere bøkene, filmene og seriene som har nøyaktig samme hovedkarakter: Harry Hole-bøkene til Jo Nesbø, seriene Hinterland og Happy Valley, og Nolans Batman-filmer.
Politiet skal stoppe en seriemorder som tar livet av kvinner på bestialsk vis etter å ha filmet dem gjennom vinduet. Narrativet er skrevet på en måte som driver spenningen fra side til side, ellers er den lite å skrive hjem om. Språket er industrimessig simpelt, karakterene er forutsigbart uforutsigbare og emosjonell manipulasjon av leseren, gjort ved å drepe karakterer det har blitt bygget opp henholdsvis velvilje og antipati mot, er brukt fullstendig utilslørt.
I den siste generasjonen kriminallitteratur har det vært en merkbar overgang i detektiv-idealet. Mordgåten er ikke en selskapslek som løses av den briljante detektiven, men derimot en heseblesende jakt der detektiven ikke bare jakter på brutale mordere, men også rømmer fra seg selv. Portrettene har blitt mer troverdige, men perioden da dette trekket var nyskapende er over, noe boken illustrerer på profesjonelt vis.
Boken bruker også mye seksualisert vold og andre detaljerte voldshandlinger, ikke som nødvendige deler av handlingen, men heller som sjokkverdi. Ikke bare er dette et knep som egner seg mer for tabloidaviser, det er også vanvittig smakløst.
Interessen for detective noir-sjangeren innen alle kulturuttrykk er åpenbar, og noen klarer å være nyskapende innen rammene, men Stalker med sine forutsigbare rullebåndskarakterer og fantasiløse handling isatt stadig flere bestialske trekk for fortvilt å holde på publikum viser at metningspunktet for denne sjangeren for lengst er nådd. Jeg ønsker ikke flere detektiver som ikke kan gjøre jobben sin i en svartmalt og urealistisk noir-verden. Jeg ønsker meg en detective fauve-sjanger malt i sterke fargenyanser og med et troverdig persongalleri.