Utenomjordisk og jordnær på samme tid

For andre kveld på rad samler det en seg en god gruppe mennesker i Storsalen for å se Aurora. Det hele begynner i et rolig tempo med låta «A Different Kind Of Human», som er tittelsporet på hennes siste albumslipp tidligere i år. For oss som akkurat kom innendørs etter en regntung lørdag kveld, varmer det å høre naturkvinnen fra Stavangers ektefølte røst.

Det tar likevel kort tid før den rolige introduksjonen går over i den eksentriske og energiske Aurora vi så godt kjenner fra før. Med låta «Churchyard» fra Infections Of a Different Kind (Step 1) fra 2018, som er forgjengeren til årets plateslipp, løftes stemningen opp blant et publikum i alle aldre. I et lite sekund skimter jeg også en liten romvesenhilsen fra Aurora, noe som passer godt i hele Aurora-universet. Det er ingen hemmelighet at Aurora til stadighet framstår noe utenomjordisk med sin spesielle stil, i tillegg til at det er montert en planetaktig figur bak henne på scenen som forsterker inntrykket. Det er akkurat det som gjør henne til den karismatiske og interessante personen hun er.

Les også: Linnéa Myhres nye genistrek er noe så u-myhrsk som en grøsser.

Aurora mestrer å holde på et drømmende, men samtidig sterkt show gjennom hele kvelden. Vi får også høre flere låter fra albumet All My Demons Greeting Me As A Friend, som det i sin tid var høye forventninger til etter hennes store gjennombrudd med låta «Running With The Wolfes» i 2015. For den årvåkne publikummer kan man legge merke til fraværet av den svært populære låta «Conqueror» fra samme album. I sin NRK-dokumentar En gang Aurora fikk vi følge den enda unge stavangerjentas personlige artistkarriere etter hennes store gjennombrudd, og hvordan hennes forhold til akkurat «Conqueror» skapte konflikter hos henne selv, så vel som med sin manager. Med det i bakhodet, virker det utad som det er en sterkere og mer moden Aurora som står på scenen akkurat i kveld.

Høydepunktene i konserten er mange, deriblant «The River», «The Seed» og «Queendom», hvor sistnevnte blir en sterk feiring av Pride når Aurora løfter regnbueflagget til alles glede. Radiohiten «Animal» blir likevel ikke så stor og kraftfull som jeg på forhånd hadde forventet. Samtidig virker det som at Aurora har publikummet på sin side gjennom hele showet, og det er umulig å ikke la seg sjarmere av hennes ydmyke og jordnære vesen. Når det hele avsluttes med låta «Daydreamer» fra hennes siste album, sitter jeg igjen med en varm følelse av musikalsk tilfredsstillelse etter Auroras tilstedeværelse denne lørdagskvelden.