White Denim - Stiff

Kvartetten fra Austin, Texas er ute med sitt syvende album. Med ni energiske låter sitter man igjen med gode retro-vibber og skikkelig godt humør. Som coveret røper har albumet et narrativ som omhandler kjærlighet og bekymringsfri moro, og det er lett å la seg rive med.

Stiff er i kjent White Denim-stil en god sjangermiks. Den harmoniske blandingen av sørstats-rockabilly, soul og psykedeliske poprock-rytmer er godt utført og fantastisk å høre på. Det hele sparkes i gang med to av platas mest fengende sanger. «Had 2 Know (Personal)» er et spektrum av røffe gitarer og fengende trommer som gir mersmak og setter tonen for albumet. «Ha Ha Ha Ha (Yeah)» er en skikkelig sommerlåt som oppfordrer til å være seg selv og ha det fett, enkelt og greit.

Tematisk sett føles plata ut som en reise gjennom sommertidens uanstrengte tilværelse. Det er lett å se for seg både veteranbiler, solbrun hud og sene kvelder. Midtveis på denne reisen finner man låtene «(I’m the One) Big Big Fun» og «Take It Easy (Ever After Lasting Love)». Disse sjelfulle bidragene senker tempoet med kjærlighetserklæringer i falsett og deilig 70-tallspreg. Det er gøy å høre vokalist James Petralli leke seg med og beherske disse elementene.

Til tross for variasjon i tempo og budskap blir albumet noe repetitivt, men man forstår hvor de vil med Stiff. White Denim er i stadig utvikling og eksperimenterer mye med eget lydbilde – og denne gangen satt det! De elegante svingningene mellom de texanske røttene og moderne garasjerock kler de fire karene veldig godt. Det lyser gjennom hele plata at det har vært mye kreativitet og spilleglede i prosessen som til slutt skulle bli Stiff. Mot slutten hører man låta «Mirrored in Reverse», en typisk livelåt med masse trykk. Det hele glir grasiøst ut med «Thank You», og ordene «I wanna thank you, we made it!».