White Gold er purt gull

Om du liker The Inbetweeners er dette serien for deg. White Gold stiller med de samme skuespillerne, James Buckley og Joe Thomas, fra nevnte serie. Stjernen i de seks episodene av sesong 1 er likevel Ed Westwick, tidligere kjent fra Gossip Girl.

Det skal nevnes at anmelder var svært tvilsom til å bruke seks ganger 30 minutter av livet på å lide seg gjennom skuespillerprestasjonen til Westwick. Med Tenåringsdrama-suppa Gossip Girl i tankene, hvor Westwick var den verste av alle prettyboys-ene serien leverte, var ikke forventningene store. Aldri har noen tatt så feil. Westwick er i fyr og flamme. En mye mer naturlig og beint ut perfekt britisk aksent, et hår så spraya at ozonlaget må bestå mer av hull enn lag, og en drittsekkholdning gjør at man kan ikke kan annet enn å fryde seg.

Serien omhandler Vincent Swan, drittsekk av en annen liga, og hvordan han stiger i gradene i salgs- karrieren sin. Ingen midler skys. Ingenting er for lavmål. Alle er fritt vilt. Sammen med kollegaene Brian (James Buckley) og Martin (Joe Thomas) selger de det de omtaler som hvitt gull, termoruter i åttitallets Essex.

Buckley og Thomas’ prestasjoner i serien komplementerer Westwick perfekt og vi får levert et sammensurium av et plott som kan gå hvilken som helst vei, lugubre møter med prostituerte, en veldig skummel skatteoppkrever, og et nostalgisk lydspor. Det er overraskende vendinger i hver scene, og det er åpenbart hvor gjennomtenkt og knirkefritt manuset er. Historien flyter uavbrutt uten noen som helst form for stagnering i både takt og nivå av underholdning.

Serien tar plass i et tiår bestående av en konsentrert stemning av håpløshet over Thatcher, arbeidsløshet, og dårlig økonomi. Basert på en slik setting er det vanskelig å ikke forvente et grått og trist visuelt uttrykk. Likevel klarer produsent Damon Beesley, mannen bak The Inbetweeners, å skape et uttrykk på serien som ikke er like håpløst som sitt tiår. Fargene, rekvisittene og kostymene er visuelt stimulerende og man sitter igjen med en stemning av en sensommers ettermiddag i hver episode. Hver episode gir mer enn mersmak, og sesong to kan ikke komme fort nok.