Young Dreams – Waves 2 You
Noen år etter siste albumutgivelse leverer de sterkt, men har lagt igjen litt for mye av det gode i debutdagene.
Etter deres sterke debut noen år tilbake, har det summet forventningsfullt rundt Bergengruppas andre album. Lydbildet er gjenkjennelig, men allikevel får man følelsen av et band i stadig utvikling. Med drømmepop som svever lett mellom psykedeliske feberdrømmer og storslåtte symfoniaktige toner, er det dermed litt skuffende at det ikke finnes noen klare høydepunkter. Ingen låt som slår deg hardt i magen og sjela. Men så er det kanskje ikke det albumet aspirerer til heller.
Les også: Norsk stortalent returnerer til Pstereo
Waves 2 You føles nesten som en eneste lang, sommerlig låt som man vil at skal vare og vare, men det er kanskje mest fordi det er glatt og kaldt ute. Dette albumet drar inspirasjon fra alt i fra ABBA til band som Tame Impala, med tilsvarende fengende synt og utsvevende lydbilde. Skiva åpnes med låta «Cells». Den er seig, og klimprer seg behagelig forbi med deilig bass og eksperimentelle trommer, som en god overtyre for albumet.
Med sangtitler som «Gun of Light» og «Astral Plane» er det ganske åpenbart hvordan albumet utarter seg. Låtene følger en slags narrativ rundt sol og lys, og lydbildet gir meg den følelsen jeg ser for meg man kunne hatt på en noe beruset road trip til verdensrommet. Matias Tellez’ lune, karakteristiske stemme leder oss på denne ferden og er behagelig søvndyssende over den ellers psykedeliske turbulensen.
Les også: – Ola Kvernbergs Steamdome er uten tvil den beste norske plata som kom ut i fjor
Det er noe kult over det hele, men personlig likte jeg bandet bedre da de holdt det enkelt og nedstrippet. Derfor er det ikke overraskende at «Take My Lungs», albumets siste låt, er en favoritt. I tråd med albumets generelle følelse, utforsker den et litt dypere og mørkere nivå i Young Dreams sitt univers, og er rett og slett knallgod. Poetiske «Boys» kommer på en god andreplass.
Med Waves 2 You viser bergenserne oss at de fortsatt henger med og har masse å gi. De er knallsterke når de eksperimenterer og leker seg med ulike elementer. Det virker derimot som at de glemte å ta med seg det essensielle ved bandet fra debuten, og blir her litt ufarlige. Jeg har egentlig ingenting vondt å si om deres andre utgivelse, men jeg sparer de største lovprisningene til andre dager og andre album. Med det sagt anbefales det absolutt å gi plata et lytt – kanskje de sommerlige vibbene varmer opp en ellers frossen studenthverdag.
