Apartheidfri sone på Samfundet: symbolpolitikk kontra vedtak med virkning
På Samfundsmøte 18. april ble det vedtatt et forslag om at Studentersamfundet i Trondheim skal støtte seg til den internasjonale solidaritetskampanjen og bli en apartheidfri sone.
Dette er en kampanje utviklet av den palestinske BDS-bevegelsen. Bevegelsen ble startet av palestinere i 2005, og ledes i Norge av Palestinakomiteen og Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH). Forslaget tvinger Samfundet til å ta tydelig stilling i den pågående internasjonale konflikten.
Forslaget har vært i lyset også på andre Samfundsmøter, blant annet Gaza – hva nå, som fant sted den 17. januar 2026. Der ble det fremmet initiativ om å ta grunnleggende avstand fra apartheidpolitikk via boikott og avståelse fra samarbeid med aktører tilknyttet Israel.
Aktiv stemme mot folkerettsbrudd
Lektorstudent Rawan Jouhar er en av dem som fremmet forslaget om vedtaket for apartheidfri sone. Hun er selv engasjert på Samfundet. I videokomitéen er hun både teateransvarlig og videotekniker. Hun legger vekt på at vedtaket ikke bare er en etablerende endring i symbolpolitikken, men også et konkret forbud mot israelsk-vennlige aktører.
– Den offentlige økonomien til Samfundet skal ikke brukes til å støtte folkerettsbrudd. Vedtaket gjør at man formelt kan kalle seg en apartheidfri sone, forteller Jouhar.
Jouhar legger vekt på den subtile kraften som ligger i det å aktivt jobbe mot folkerettsbrudd.
– Folk undervurderer det å si ting høyt. Praksis er en ting, men det har også en verdi å si at man står i solidaritet. At man aktivt tar en stemme og jobber mot folkerettsbrudd, har en stor kraft bak seg, sier Jouhar.
Dette er ikke bare en endring i praksis, men også et konkret forbud som Samfundet blir tvunget til å ta stilling til. Kampanjer som dette vil legge press på norske politikere, forplikte norsk næringsliv til å respektere grunnleggende menneskerettigheter og gjøre boikottaksjoner mer synlige, både innad i Trondheim, og andre deler av verden.
– Dette er noe som sender et signal oppover. Studentersamfundet er en stor organisasjon, med over 18000 medlemmer. Det er en etablert agenda bak handlingen. Ikke bare reelle endringer, men også et ønske om å gjøre medlemmer mer observante på sin rolle i en slik konflikt, forteller Jouhar.
Innflytelsesrik plattform
Sittende leder på Samfundet, Birk Cock Aschjem, legger vekt på at Samfundet allerede før vedtaket har tatt reell stilling til boikott av israelske produkter og aktører knyttet til Israel.
– Boikottlisten er tatt hensyn til også før vedtaket om apartheidfri sone ble satt. Vedtaket gjør at man blir enda mer observant på å følge boikottlisten. Vi ønsker å være på den sikre siden, noe vi har hatt fokus på også fra før.
Han peker også på generelle vanskeligheter med å følge listen, men at det stadig jobbes med alternative leverandører.
– Hele organisasjonen har vært dyktige på å følge dette fra før. Et praktisk vedtak fører muligens til et siste dytt om å realisere apartheidfri sone på alle mulige områder, uten form for unntak, forteller Aschjem.
Det er snakk om en vesentlig bruk av en stor, innflytelsesrik plattform for å stå opp mot systematisk undertrykkelse.
– Samfundet er en medlemsorganisasjon. Medlemsmassen mener som eiere av organisasjonen at man skal følge boikottlisten og bli en apartheidfri sone. Da må de frivillige prøve å etterfølge dette kravet etter best mulig måte, sier Aschjem.
Påvirker ikke Samfundets økonomi
Finansstyreleder ved Studentersamfundet, Monica Rolfsen, stiller seg bak uttalelsene til Aschjem. Hun presiserer også at boikottlisten allerede er blitt fulgt i lang tid. Det er heller den symbolske politikken som kommer til å bli viktig.
– Dette er et viktig politisk vedtak, og ikke noe Finansstyret legger seg konkret opp i.
Rolfsen legger vekt på at det er viktig at Samfundet får fremmet sine politiske synspunkt, men at det ikke vil ha noen økonomiske konsekvenser.
– Vi boikotter allerede israelske varer, så dette vedtaket vil ikke ha noen reelle økonomiske konsekvenser.
