Utestengt for KI‑bruk: Nå kan Yana bli sendt tilbake til Russland

Yana er en russisk student som studerer ved NTNU. Hun kom til Norge rundt 2021 etter å ha gått på norsk-russisk videregående i Russland. Hun har bodd i Norge siden. 

I 2024 leverte Yana en hjemmeeksamen. Det skulle bli starten på en juksesak som kan få alvorlige konsekvenser for hennes fremtid.

Yana er ikke studentens ekte navn. Under Dusken har valgt å gi studenten delvis anonymitet grunnet omstendighetene i saken. 

– Under hjemmeksamen fikk jeg beskjed om at et nært familiemedlem ble alvorlig skadet i krigen. Det gikk hardt ut over meg, forteller studenten.

Dette preget Yana under hjemmeeksamenen. Hun brukte mye av tiden på å sørge. Da fristen for levering nærmet seg, hadde hun for liten tid til å gjøre alt det hun skulle.

– Fristen nærmet seg og det eneste jeg manglet var litteraturliste. Så jeg la alt inn i Chat GPT og ba den om å lage en litteraturliste.

Videre forteller hun at hun hadde brukt lite KI før og at hun aldri hadde noen intensjon om å jukse.

– Foreleser fortalte om KI-reglementet i starten av semesteret. På grunn av tidsnøden rakk jeg ikke å legge inn en KI-erklæring.

Etter juleferien fikk Yana beskjed om at det var noen uregelmessigheter med teksten. NTNU hadde bestemt seg for å opprette en sak mot henne.

– De sa at det virket som jeg jukset, og at jeg hadde brukt KI, hevder Yana.

Under Dusken har kun sett utdrag av oppgaven og deler av tilbakemeldingen fra sensor. Under Dusken har ikke innsyn i vedtaket fra nemnda.

Innblikk i byens største rivalisering

– Tror jeg kunne vunnet med advokat 

Siden Yana ikke hadde tatt i bruk KI tidligere, hadde hun ikke en bruker på Chat GPT. Hun sier at søket hennes forsvant da hun lukket nettleseren. Dette gjorde det umulig for henne å bevise hva slags formål hun hadde brukt programmet til.

– Sensoren min ga tilbakemelding om at teksten min var urealistisk bra. Jeg har studert dette i tre år og ga dem akkurat det de ser etter.

Hun sier at hun fikk tilbakemelding om at deler av teksten «føltes» som KI, blant annet fordi hun hadde brukt kulepunkter.

– Hvis jeg hadde kontaktet en advokat, tror jeg at jeg kunne vunnet denne saken. De hadde ingenting konkret å ta meg på.

I øyeblikket trodde hun at sjansen for å vinne gjennom i nemnda var liten. Det er først i ettertid at hun opplever at saken mot henne var svak. Yana forklarer at hun følte seg motløs og deprimert, og derfor ikke orket å gå inn i saken. 

– Jeg har mistet familie og nære venner. Jeg hadde ingen mulighet til å dra tilbake, og så fikk jeg dette på toppen av det hele.

Kan bli deportert

Konsekvensene for å bli tatt i juks er alvorlige. Nemnda bestemte seg for å stenge Yana ute fra universitetet i to semestre. 

For Yana betyr utestengning i tillegg at hun kan miste studentvisumet sitt. Da kan hun risikere å bli sendt tilbake til Russland.

– Hvis man er norsk kan man jobbe et år. Det har jeg ikke mulighet til.

Det å bli værende i Norge er spesielt viktig for Yana. Hun har jobbet hardt for å lære seg språket og integrere seg i det norske samfunnet.

– De tok ikke hensyn til hvor spesiell situasjonen min er og hvor store konsekvensene kan bli for meg.

 På grunn av sanksjonene fra Russland mot vestlige land er ikke utdanning fra vestlige land godkjent der.

– Jeg har ingenting i Russland. Hvis jeg drar tilbake må jeg begynne helt på nytt med videregående- og universitetsutdanningen.

Yana fikk innsyn i sensurveiledning og vurderinger i saken.

– Jeg dro ikke i nemnda, og jeg fikk heller ikke noe referat. Det hadde vært fint å få vite hvordan de kom frem til konklusjonen, forklarer Yana.

Visumsaken hennes er fortsatt under behandling. I første omgang fikk hun beskjed om at hun måtte reise fra Norge. Nå har hun anket saken og håper på å kunne bli værende.

– Ventetiden på saker i Utlendingssnemnda er ett år. Jeg prøver å fullføre bacheloren til da.

Mange som slipper unna

I starten av kurset ga foreleser beskjed om at man kunne bruke KI, men at man måtte ha med en KI-erklæring.

– Jeg hadde hørt fra mange medstudenter at de hadde brukt KI til litteraturliste.

Yana vet om flere studenter som bruker KI på mye verre måter. Likevel slipper de unna med det.

– Jeg vet om en som har skrevet en hel hjemmeksamen med KI, og han ble ikke tatt. Det føles urettferdig.

Hun føler selv at hun er ferdig med saken og har gått videre, men sier hun fortsatt har mye følelser knyttet til det.

– Nå som vi prater om det kjenner jeg at det bobler i meg.

Tirill sette studiet på pause for å rydda norskekysten

Lite rom for private forhold

Nemnd for studentsaker ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men svarer generelt om problemstillingene som løftes. I en e-post til Under Dusken skriver de at reaksjoner for fusk bestemmes ut fra hvor alvorlig handlingen er og graden av skyld.

– For vedtak om utestengelse gjelder et skjerpet beviskrav, det vil si klar sannsynlighetsovervekt. For annullering av eksamen er det tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Alle studenter har muligheten til å møte i nemnda for å gi en forklaring, men må forlate rommet når nemnda diskuterer den aktuelle saken.

– Nemndas vurdering og begrunnelse fremgår av det skriftlige vedtaket som studenten mottar.

Praksis fra både nemnda for studentsaker og felles klagenemnd gir lite rom for å vurdere private forhold når man skal fastsette en reaksjon.

– Hovedhensynet er at reaksjonen skal stå i forhold til overtredelsen, og at regelverket håndheves likt og forutsigbart. Nemnda vurderer derfor hva som er en forholdsmessig reaksjon i hver enkelt sak.

Utestengelse skal også ha en avskrekkende effekt. Tydelige reaksjoner skal være med på å forebygge fusk hos andre.

– Dersom reaksjonene blir for milde, kan det svekke tilliten til regelverket og vurderingssystemet.

Det stilles strenge krav til studenters aktsomhet i eksamenssituasjoner, og nemnda sier at man har selv ansvar til å sette seg inn i regelverket før eksamen.

– Det er vanskelig å vite når det er brukt KI

Lennart Soligard er studentombudet i Trondheim. Det betyr at han er en uavhengig, nøytral og konfidentiell person som kan bistå med juridisk veiledning for studenter. Ombudet uttaler seg på generelt grunnlag om regelverk, rettigheter og prosess, ikke om skyld i enkeltsaker.

– Målet er å sikre at alle saker behandles grundig, forutsigbart og rettferdig. Å ivareta studenters rettssikkerhet på universitetene, sier Soligard.

Soligard peker på at KI-saker skiller seg fra tradisjonelle fuskesaker fordi teknologien gjør vurderingen mer kompleks.

– Det er vanskelig å vite når det er brukt KI og når det ikke er brukt KI, sier han. 

Han legger til at dette gjør tydelig informasjon og gode prosesser enda viktigere.

Studenter har omfattende rettigheter

Studentombudet forklarer at studenter som blir mistenkt for KI-fusk har omfattende rettigheter. De har krav på tydelig varsel om mistanken, innsyn i alle dokumenter i saken og mulighet til å uttale seg før et vedtak fattes.

– En student har rett til å vite hva mistanken bygger på og til å forklare seg før nemnda tar en beslutning, sier han.

Samtidig presiserer Soligard at han ikke opptrer som studentens forsvarer, men som en nøytral støtteperson.

– Jeg er en sparringspartner. Mange studenter ønsker hjelp til å strukturere en uttalelse eller klage, men det er alltid studenten som bestemmer hva som skal stå der.

Studentombudet understreker at han både gir råd og veiledning om regelverket og saksbehandlingsprosessen. Han har taushetsplikt og all kontakt mellom student og ombud foregår innenfor konfidensielle rammer.

Behov for en samlet retning

I kjølvannet av KI-gjennombruddet høsten 2022 opplevde NTNU et behov for å orientere seg i et nytt og uoversiktlig landskap.

Prodekan for utdanning ved Fakultetet for samfunns- og utdanningsvitenskap, Lennart Jølle, ledet to ulike arbeidsgrupper i 2023–2024, som skulle komme med anbefalinger til KI-retningslinjer for studenter. Arbeidsgruppene ble iverksatt på initiativ fra prorektor for utdanning.

– Prorektor ønsket mer samlet retning på hvordan fakultetet skulle forholde seg til bruk av KI. Det var et forsøk på å få kontroll over noe man opplevde at var et uoversiktlig landskap, forklarer Jølle.

Prodekanen forteller at arbeidsgruppene skulle utarbeide anbefalinger rundt påbud av KI-deklarasjonsskjema, samt rundt rektorvedtak om hva som skulle anses som KI-fusk.

– Deklarasjonsskjema har ingen praktiske eller juridiske konsekvenser. Hvis en student ikke ønsker å levere det, så skal de få levere oppgaven uansett.

Jølle forteller at arbeidsgruppene ikke anbefalte at NTNU skulle innføre et felles, obligatorisk deklarasjonsskjema for KI-bruk. I stedet ble denne beslutningen overlatt til fakultetene, og der er det utviklet ulike praksiser.

SU-fakultetet har valgt å ikke pålegge fagmiljøene å bruke et slikt skjema. Der er det fagmiljøene selv som må håndtere bevisstgjøring og praksis.

Fylling i Dødens dal skaper uro

KI som et varig skifte

Jølle mener at KI-debatten i akademia ofte låses til juks og kontroll, og at det juridiske får for stor plass. Han understreker at vurdering av sluttkompetanse må tilpasses fag og situasjon.

– I noen emner kan vi vurdere kompetansen selv om studentene bruker KI, i andre må vurderingen gjøres uten. Dette må fagmiljøene diskutere: Når er KI et nyttig verktøy, og når er det ikke det?

Prodekanen sier selv at han på ingen måte er noen teknologioptimist, men at han ser verdien av kunstig intelligens som et verktøy. Det er et verktøy som han selv mener at ikke kommer til å forsvinne med det første.

– Å kalle KI en bølge gir inntrykk av at det snart går over. Jeg mener KI er et varig skifte, og derfor må høyere utdanning ta konsekvensene på alvor, forklarer Jølle engasjert.

For Jølle handler dette om å utvikle faglige praksiser og vurderingsformer som faktisk speiler den kompetansen studentene skal sitte igjen med i en tid der teknologien endrer både arbeidsmåter og kunnskapsbehov.

– Jeg tror ikke løsningen er juridisk. Løsningene er faglige, avslutter Prodekanen.