Slik får du deg jobb som samfunnsviter
Mange samfunnsvitere sliter med å formidle kompetansen sin til arbeidsgivere. Hva skal til for å lykkes på jobbmarkedet?
Sven Fossum er kommunikasjonsdirektør hos rekrutteringsbyrået Manpower. Han mener at det er mangel på arbeidskraft i Norge i dag.
– Tre av fire arbeidsgivere forteller at de ikke får tak i den kompetansen de trenger, sier han.
Gjennom Manpower kartlegginger ser han at det særlig er kompetanse innen IT, teknologi, logistikk og ingeniørfag som arbeidsgivere spør etter akkurat nå.
– Samtidig er etterspørselen stor etter arbeidstakere med høy utdanning, og samfunnsvitere har en bred og solid akademisk utdanning.
Dette mener han at gir et veldig godt fundament i arbeidslivet. Fossum peker på at samfunnsvitere har veldig grundig kunnskap om hvordan samfunnet er organisert og styrt.
– De behersker også statistikk og analyse, samt å vurdere data og informasjon kritisk, forteller han.
Tittelen samfunnsviter brukes om noen som har studert samfunnsvitenskapelige fag på masternivå. På NTNU finnes det en rekke samfunnsvitenskapelige utdanninger, som historie, sosiologi, psykologi og geografi.
Samfunnsvitere må «oversette» kompetansen sin
Fossum opplever at mange sliter med å være tydelige og konkrete nok når de skal beskrive sin egen kompetanse, og at de ikke i stor nok grad kobler sin kompetanse opp mot arbeidsgiveres faktiske behov.
– Mange arbeidsgivere har et godt bilde av hva en ingeniør, økonom eller sykepleier kan gjøre, mens en samfunnsvitenskapelig bakgrunn kan ofte bli oppfattet som bredere og mer utydelig, mener Fossum.
Han understreker at dette ikke betyr at en samfunnsviters kompetanse er mindre verdifull, men heller at man må være tydeligere når man skal «oversette» denne kompetansen.
– Det er ulikt hvor raskt samfunnsvitere får seg jobb etter utdanningen, men det er sjeldent mangel på kompetanse som er årsaken når det tar lengre tid, mener Fossum.
Frivillige verv gir nyttige erfaringer
Fossum forteller at det er viktig å forstå hva arbeidsgivere er på jakt etter i en arbeidstaker. Arbeidssøkere bør formidle ferdighetene sine og sette dem i sammenheng med konkrete oppgaver og behov hos de bedriftene man søker jobb hos, oppfordrer han.
– Jeg tror at mange samfunnsvitere som er attraktive arbeidstakere har fått seg erfaring fra andre steder enn lesesalen.
Han trekker frem frivillige verv og arbeid ved siden av studiene som nyttig kompetanse man bør fremheve i jobbsøkerprosessen.
Samtidig mener han at universitetene har en viktig jobb med å gi studentene god trening i å formidle sin kompetanse og relevans på arbeidsmarkedet.
– De bør inkludere mer praksis og casearbeid i studieprogrammene og samarbeide mer med arbeidslivet, oppfordrer Fossum til.
Fossum mener også at universitetene bør være tydelige på hvilke karriereveier samfunnsvitere kan ta og vise hvor tidligere studenter jobber. Selv har han utdanningsbakgrunn innen språk og kommunikasjon.
– Fleksibiliteten er en enorm styrke hos samfunnsvitere
Emil André Røyrvik er professor og foreleser ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU. Han er enig i at samfunnsvitenskapelig kompetanse kan være vanskeligere å sette fingeren på sammenlignet med mer yrkes - eller profesjonsrettede masterutdanninger.
– Formålet med en mastergrad er at du skal bli en mester og en ekspert i fagfeltet ditt. Den teoretiske kunnskapen du har opparbeidet deg, skal både kunne formidles og utvises i praksis, sier han.
For en samfunnsviter blir denne ekspertisen nokså bred. Røyrvik forteller at samfunnsvitenskap ikke er et fagfelt hvor man «spisser» seg inn mot et bestemt yrke. I stedet blir man en ekspert innen mange ulike disipliner.
– Dette er kompetanse man kan bruke i svært mange yrkessituasjoner, understreker han. Røyrvik mener at fleksibiliteten som samfunnsvitenskapelig utdanning gir, er en enorm styrke. Han forteller at samfunnsvitere kan jobbe både i offentlig og privat sektor, og at man basert på interessefelt kan bruke sin kompetanse og fagbakgrunn i svært mange sammenhenger.
– De fleste får relevant jobb
Professoren erkjenner at universitetet har forbedringspotensial i å kommunisere fagets arbeidsrelevans. Et tiltak de gjør på instituttet hans er å arrangere ulike fagdager og seminarer for å synliggjøre hva studenter kan jobbe med.
Sosiologistudentene kan også velge å ha praksisopphold hos en bedrift.
– Praksisarbeid og arbeidsrettet undervisning blir stadig vanligere i samfunnsvitenskapelige utdanninger, forteller Røyrvik.
Røyrvik mener at det er et høyt nivå på utdanningene på NTNU. Han får ofte tilbakemeldinger på at de utdanner svært gode kandidater som har mye å bidra med.
– Jeg har også inntrykk av at de fleste med fullført mastergrad får seg en relevant og interessant jobb innen rimelig tid. Det kan derimot ta litt lengre tid for noen, forteller han.
Han har forståelse for at arbeidsløsheten kan oppleves krevende, men mener det er blitt dannet et skjevt bilde på hvor mange samfunnsvitere som sliter med å få jobb etter fullført mastergrad.
– Jeg tror at historiene har blitt ganske synlige i mediebildet, og at mange kanskje har fått et litt uriktig inntrykk av antallet som strever med å skaffe seg jobb.
– Man må løse det selv
Stian Koch har tatt en master i statsvitenskap ved NTNU og er nå ute i full jobb som førstekonsulent i Nav. Måten NTNU forbereder samfunnsvitere for arbeidslivet på beskriver han som som middels god.
– Vi blir bevisstgjort på hvilken kompetanse vi besitter, men ikke trent eksplisitt på hvordan man skal søke jobb og formidle kompetansen sin. Det må man løse selv.
Koch opplever at NTNU hovedsakelig har et faglig og akademisk fokus, og at studentene må finne frem på jobbmarkedet selv
– Informasjonen jeg har fått om jobbmuligheter har kommet fra studieoversikten på NTNU sin hjemmeside og karrieredagen på Dragvoll, hvor man kan snakke med ulike arbeidsgivere. Sistnevnte er et veldig positivt tiltak som vi burde ha mer av.
For å vite hvilke jobbmuligheter som finnes, lønner det seg å ha et bredt sosialt nettverk, mener Koch. Han trekker frem bedriftspresentasjoner som et nyttig tilbud.
Hva burde man gjøre underveis i studietiden?
– Jeg vil anbefale å si ja til så mange ting man kan. Enten om det er verv, relevante deltidsjobber eller praksis. Det trenger ikke å være betalt. Alt er gull verdt overfor arbeidslivet.
Koch mener man burde gjøre seg opp noen tanker om hva som kan være interessant og være med på. I tillegg burde man dra på arrangementer.
– Inaktivitet er den største fienden når man er underveis i studiene. Når man skal søke jobb, er det en fordel hvis man har mange ting å vise til.
Selv var Koch blant annet engasjert som representant i Velferdstinget, satt i hovedstyret til NTNUI og var rådgiver hos Sonans.
Han forteller at verv har vært den beste delen av studietiden sin. Dette av flere grunner, ikke bare for cv-en.
– Den aller største verdien er de nye vennskapene man får gjennom dem.
Jobbsøkerprosessen
Etter endte studier var Koch hovedsakelig jobbsøker på fulltid. Etter fire måneder fikk han en relevant jobb.
– Fire måneder er jo egentlig ikke så veldig lang tid, men dagene går jo sakte når jobben er å søke jobber. Det er viktig å tenke på prosess og ikke resultat og å fortsette til man lykkes.
Koch legger også til at det er viktig å ha venner og folk rundt seg. I tillegg bør man ha andre ting å bruke tiden på, slik at det blir enklere å stå i, selv om det er tungt i perioder.
– Det aller vanskeligste med prosessen var å stå i det. Man må være positiv i møte med mange avslag.
Delta på så mye som mulig
– Det er viktig å posisjonere seg i søknaden sånn at man kan levere det arbeidsgiveren er ute etter. Da kan man gjerne lese seg opp på selskapet i forkant.
Koch understreker avslutningsvis at jobbsøkingen er enklere jo mer erfaring man har med seg i sekken fra før av, og han oppfordrer alle til å være med på så mye som mulig gjennom studietiden.
I januar startet han å jobbe som førstekonsulent i Nav, etter fire måneder med jobbsøking. Over halvparten av hans masterkull er i dag i relevant arbeid.
De jobber, ifølge ham, hovedsakelig i Trondheim og Oslo.
