Balanserer studier og aksjehandel:
– Investering kommer før husleie

– Man må være litt kynisk. Er man for pinglete, lykkes man ikke med å investere, sier Benjamin Jakupovic.

Han og kompisen Mikkel Færden studerer økonomi og administrasjon på BI og er henholdsvis leder og nestleder i Bull Invest, en børsgruppe tilknyttet BI i Trondheim. De bruker også mye tid på private investeringer.

– Personlig har jeg slått hovedindeksen på Oslo børs hvert år siden jeg begynte med investeringer i nittenårsalderen. I de siste årene har jeg i snitt hatt en avkastning på 48 prosent, sier Jakupovic.

En indeks viser den samlede verdiutviklingen til et utvalg av aksjer og brukes til å beskrive hvordan et marked endrer seg over tid. Oslo børs sin hovedindeks heter OSEBX.

Begge forteller at noe av motivasjonen er å tjene penger, men at det også er andre faktorer som spiller inn.

– Det er mye man ikke lærer fra skolebenken. Det å være nysgjerrig gir deg et stort fortrinn inn i arbeidslivet, sier Færden.

Høyt prioritert

– Jeg har nok brukt fem ganger så mye tid på investeringer som på skole dette semesteret, men i eksamensperioden må man selvfølgelig prioritere skole, sier Færden.

Han forteller også at aksjeinvesteringer er høyt prioritert i hans private økonomi.

– Husleie og andre nødvendigheter kommer etter investeringer, sier han.

De to økonomistudentene tror at det er langt færre som investerer i enkeltaksjer enn i fond.

– Det krever mye mer tid. Man må sette seg grundig inn i selskapet og gjøre analyser. De fleste plasserer nok pengene sine i fond i stedet, noe som krever mindre arbeid og har lavere risiko, sier Jakupovic.

– Hold hodet kaldt

Færden og Jakupovic har flere tips til dem som vil begynne med aksjeinvesteringer.

– Vær interessert, og hold deg oppdatert på selskaper i områdene du vil investere i. Lær deg hvordan markedet og ulike selskaper fungerer, og hvordan man tolker regnskap, sier Færden.

De understreker også viktigheten av å holde hodet kaldt.

– Man må være villig til å ikke la seg styre av følelser når markedet er volatilt. I lengden gir det bedre avkastning å stå ved valgene man tar, sier Jakupovic.

Informert gjetning og litt hell

Birk Tyssebotn er student og sektorleder i Støh kapital, en undergruppe i Studentforeningen ved NTNU Handelshøyskolen (Støh). Han mener at det er vanskelig å gi gode råd om hvordan man skal investere. Selv har Støh kapital slått hovedindeksen i de siste årene. 

– Det er vanskelig å si om vi bare har hatt flaks, sier Tyssebotn.

Han mener at det nok skyldes en kombinasjon av informert gjetning og litt hell i at markedet gikk i rett retning.

– Vi fordeler mesteparten av investeringene mellom indeksfond og aksjer i spesifikke bedrifter, forteller Tyssebotn.

Han forklarer at Støh kapital velger hva de skal investere i ved at de som er med i gruppen finner investeringsmuligheter som virker interessante, og så stemmer gruppen om de skal investere eller ikke.

– Kjedelige råd er ofte de beste

– Om du ikke har kompetanse innenfor aksjer, invester i indeksfond, anbefaler Tyssebotn.

På den andre siden mener sektorlederen at en først og fremst burde sette penger inn i en bufferkonto, sånn at man kan betale en uforventet regning eller to, og deretter i BSU.

– Hør på nøkterne råd. Kjedelige råd er ofte de beste, sier han bestemt.

Han påpeker at man heller ikke bare skal tenke langsiktig med økonomien.

– Om du alltid går rundt og tenker på penger, blir du nevrotisk, sier Tyssebotn.

Studenter har ikke alltid mye til overs i slutten av måneden. Tyssebotn mener at det kan være minst like lurt å investere i tiden man har som student.

– Bruk penger på opplevelser, reise og på å ha det moro.

Vinnere og tapere

Professor ved Institutt for samfunnsøkonomi Snorre Lindset påpeker at investering i aksjer medfører risiko.

– Om en taper eller vinner kan en ikke vite på forhånd, forteller Lindset.

Han trekker frem at det er dem som handler oftest, som også gjør det verst på aksjemarkedet. 

– Noen er heldige og gjør det bra, men de fleste gjør det ganske dårlig.

– Vi kan ikke spå framtiden, så kjøp alt

Lindset forteller at selv om flertallet av børsnoterte selskaper historisk sett har gjort det dårlig, gjør et fåtall av selskapene det meget bra. For å redusere risikoen kan det derfor lønne seg å investere bredt.

– Vi kan ikke spå framtiden, så kjøp alt, sier Lindset.

Han trekker på frem at det, for noen, er vanskelig å kjøpe aksjer i tusenvis av selskaper, og anbefaler da i stedet å investere i indeksfond.

Lindset mener at sparing i fond kan være en god måte å komme inn i boligmarkedet, og at det er lurt å begynne å spare tidlig, selv når man har en litt trang studentøkonomi.

– Kjøp en øl mindre i uken, legger han til som et løsningsforslag.

Usikkerhet i verden, men ikke i markedet

De siste årene har vært preget av internasjonal usikkerhet. Lindset mener at aksjemarkedet ikke har vært spesielt påvirket av det.

– Det er større usikkerhet enn for få år siden, men det vi står overfor er ikke nødvendigvis økonomisk usikkerhet, sier Lindset.

Han peker på at børsen har steget trutt, selv i perioder med internasjonal konflikt.

– Om man hadde investert mye i Russland før krigen, så ville det nok gått ganske dårlig. Så det gjelder å investere bredt, sier han.

Investeringer med Trump som president

De to økonomistudentene på BI mener at USAs president har bidratt til økt usikkerhet i aksjemarkedet, både på Oslo børs og internasjonalt.

– Han våkner opp en dag med en ny tanke, og alt han gjør kan slå ut i aksjemarkedet. Samtidig er det mye snakk, og 90 prosent av det han sier er tull, sier Jakupovic.

Færden legger til at Trumps uforutsigbare natur også kan gi muligheter.

– Det er generelt mer risiko, men det betyr også at det kan være større gevinster, sier han.

Færden forteller at både ham og flere av vennene hans har valgt å selge seg ut av globale indeksfond.

– Dollaren har blitt svekket mot den norske kronen det siste året. Det betyr at selv om fondet gjør det bra, så kan man i praksis tape penger, forklarer Færden.

KI-boble

Jakupovic forteller at det spekuleres i om det kan finnes en såkalt boble i den amerikanske økonomien.

– Flere KI- og teknologiselskaper har investert store summer i hverandre. Hvis én aktør trekker seg ut, kan det potensielt skape en dominoeffekt og føre til en økonomisk krise, sier Jakupovic.

De presiserer at dette er usikkert og at det også kan gå helt fint.

– Man kan uansett ikke sitte på sidelinjen. Man må være villig til å ta risiko og tenke langsiktig når man investerer, sier Færden.

Handler mer om følelser enn penger

– Aksjer i USA er dyre, men dyrt er den nye normalen, mener Tyssebotn.

Sektorlederen mener at som enkeltperson ville han vært skeptisk til å investere i USA.

– Folk forholder seg mindre til hva selskaper faktisk tjener og er mer opptatt av løftene de har for fremtiden, sier Tyssebotn.

Han peker på at dette er spesielt i USA, med selskaper som Nvidia og Alphabet, som har gigantiske ambisjoner, uten mye konkret å vise til.