Sigrid og Jo bor med over hundre andre studenter: –Som et eget sosialt samfunn

I en populær studieby som Trondheim er man omringet av studentbyer og kollektiv. Blant alle disse finner man et annerledes alternativ: Singsaker studenterhjem.

Publisert Sist oppdatert

Som nærmeste nabo til Singsaker skole, ikke lange gåturen fra Gløshaugen, står det store, grå huset som 110 studenter kaller «hjem» – i alle fall ut semesteret.

Inne møter vi Sigrid Vig som har bodd her i to år. Hun er 24 år, kommer fra Drammen og går andre året på medisin på NTNU.

Kort tid etter kommer Jo Kolbjørn Slotta og setter seg ned med oss. Han er 23 år, fra Arendal og går tredje året på maskin- og energiteknologi.

I utgangspunktet for gløsinger

På «huset», altså Singsaker studenterhjem, har han et ganske spesielt verv. Han er det de kaller «husfar.» Til tross for at han flyttet inn i januar i år, har han steget raskt i gradene.

SOSIALT: Jo Kolbjørn Slotta og Sigrid Vig synes det er fint at man alltid har noen å være med.
SOSIALT: Jo Kolbjørn Slotta og Sigrid Vig synes det er fint at man alltid har noen å være med.

– Jeg gikk jo fra null til hundre på et halvt år, sier han og ler.

Hvordan beboerne har hørt om studenterhjemmet, synes å variere en del. Vig forteller at hun har en fetter som bodde på Singsaker studenterhjem på 90-tallet.

– Han hadde fortalt mange historier om hvor gøy det var å bo her og oppfordret meg til å søke, forteller hun.

Slotta hørte derimot tilfeldigvis om studenterhjemmet på en fest. Han forklarer at han hadde hørt om et lignende system for et studenterhjem på Blindern i Oslo.

– Jeg visste ikke at det fantes et slikt system her i Trondheim. Jeg tenkte føkk it, det blir sikkert kjempegøy, forteller Slotta.

Til tross for at en blir kjent med mange andre studenter gjennom studiene, mener Vig at nettverket du får tilgang på ved å bo på Singsaker studenterhjem er noe helt annet.

LES OGSÅ: NTNUI e-sports nye leder vil ha slutt på kjønnsfokuset i gamingmiljøet.

– Her får en mulighet til å bli kjent med mange forskjellige folk fra mange forskjellige studier og i alle aldre.

Med nærhet til Gløshaugen er det for så vidt forståelig at gløsinger utgjør flertallet av beboerne på studenterhjemmet, men Vig utdyper at det er studenter fra alle campuser og mange forskjellige studier som bor her.

– Det er veldig stor bredde med studier og campuser, men jeg tror nok det er litt overtall av gløsinger, sier hun.

Singsaker studenterhjem ble i utgangspunktet bygget av nazistene under andre verdenskrig, men ble gjort om til et studenterhjem etter krigen.

– Det var vel i utgangspunktet gløsinger studenterhjemmet var for, spekulerer Vig og Slotta.

Studenterhjemmet ble etablert i 1946 og har fungert som det siden den tid.

Trenger kun å bruke penger på alkohol

Ordningen på Singsaker Studenterhjem kan sies å være ganske ulik de fleste andre studentboliger. Her dekker ikke månedsleien kun rom og strøm, men også måltider, blant annet.

ET SAMFUNN: Jo Kolbjørn Slotta forteller at det er som et eget samfunn på studenterhjemmet.
ET SAMFUNN: Jo Kolbjørn Slotta forteller at det er som et eget samfunn på studenterhjemmet.

De har en kjøkkenstab som lager både frokost og middag. Lunsj og kveldsmat er det også mulig å stelle i stand på kjøkkenet selv.

Når en først kommer til studenterhjemmet, starter en med typen rom som kalles et bøttekott.

– Det høres kanskje litt kjipt ut, men det er på omtrent ti kvadrat, forklarer Slotta.

Ansiennitet får en etter å ha bodd på hjemmet en stund, og da er det muligheter for å oppgradere rommet sitt. Det finnes også parhybler, som er ganske store rom.

Slotta går med på å vise oss rommet sitt, da han har husfar-hybelen, som er den største hybelen her.

Vig bor i høyre-ving. Hun har ikke eget bad og må derfor ta i bruk fellesbadene. Hun forklarer at det ikke er sånn at en må bruke det som er nærmeste bad til rommet ditt – en kan gå til hvilket som helst.

Renhold av fellesarealene er også inkludert i leien, i motsetning til det en kan forvente i andre studentboliger.

– Jeg pleier å si at det eneste jeg trenger å bruke penger på utenom leia, er alkohol og bussbillett, forteller hun.

Til tross for at mange av fordelene som nevnes er materielle eller praktiske, påpeker Vig at det beste med å bo her er fellesskapet.

– Jeg føler vi er som en stor familie.

LES OGSÅ: Anmeldelse: Magisk historie om oppvekst.

Håndplukket for å sikre god S

På Singsaker studenterhjem er det ikke førstemann-til-mølla-prinsippet som gjelder for å få et rom å bo på. Her er det en helt egen utvalgsprosess.

Alle som ønsker å bo på studenterhjemmet, er nødt til å sende inn en søknad, og de som får flytte, inn blir håndplukket av «romsjefen».

Vig forklarer at det ikke er noe slags krav om at en må være sosial for å bo her, men påpeker at ettersom det er såpass mange studenter som bor nettopp her, er det kanskje hovedsakelig de som er sosiale som trekkes til studenterhjemmet.

– Siden det er mange som bor her og mye som skjer, så er det naturlig at en er litt sosial av seg.

Basert på at det er stor variasjon mellom beboerne, tyder dette på at variasjon verdsettes når nye beboere skal inn. Både gutter og jenter, folk som vil bo her lenge og kort og folk med forskjellige bakgrunner går rundt i gangene her.

– Det er litt av sjarmen, at vi er så forskjellige, uttrykker hun.

Ettersom det er over 100 studenter som bor på huset, er det naturlig at en ikke kjenner alle like godt. Vig forteller at hun uansett kan alle sine navn.

En form for sosial trening

Ved hjelp av regelmessige interne arrangementer for dem som bor på huset, blir de aller fleste godt kjent.

– Det gjør at vi blir en veldig sammensveiset gjeng, forklarer Vig.

ULIKT NOE ANNET: Sigrid Vig kan ikke se for
seg å bo noe annet sted i Trondheim.
ULIKT NOE ANNET: Sigrid Vig kan ikke se for seg å bo noe annet sted i Trondheim.

I løpet av fire dager i februar og mars skjer det mye på Singsaker studenterhjem. Da avholdes nemlig den tradisjonsrike festivalen «Helga».

– Vi pleier å si at Trondheim har UKA og vi på Singsaker har Helga, forteller Vig muntert.

Blant alle arrangementene som finner sted i løpet av denne interne festivalen, er gallamiddag, temamiddag og konsert med eget husband. I tillegg bygges det et stort skihopp utenfor fasaden, slik at det kan arrangeres hoppskirenn.

Mye av det som skjer i løpet av Helga er primært for dem som bor på studenterhjemmet, men det inviteres også til en stor fest én av kveldene.

– Vi inviterer rundt 1500 stykker, og da er det er kaos i gangene her, forklarer hun.

Vig forteller at mange ser på Singsaker studenterhjem som en slags sekt. De tar seg ikke særlig nær av dette og ler.

– Jeg tror bare vi er glade i hverandre og glade i å være her fordi vi trives så godt, utdyper hun.

Slotta beskriver studenterhjemmet som en helt unik bosituasjon.

– Du får ingen annen mulighet til å oppleve noe lignende for resten av livet, sier han.

Til tross for at det alltid er noen å være med, forklarer de at det ikke forventes at en skal være sosial hele tiden.

– Det er for så vidt veldig gode fasiliteter for å være sosial, men det er også fullt mulig å ha alenetid, forklarer Slotta.

Selv opplever han at det å være ekstrovert går i bølger.

– Det er nesten litt sosial trening å bo her, ler han.

LES OGSÅ: Hva innebærer det egentlig å være mann?

Vinkjeller og koserom

I første etasje finner en blant annet spisesal og kjøkken med full kjøkkenstab. Her serveres det frokost, middag og kveldsmat.

Vi får en omvisning i kjelleren, hvor vi går innom de aller fleste rom. Det er så mange rom at det er lett å miste kontrollen på hvor en kom fra og retningen en går i.

Det som kan oppfattes som en uendelig rekke med rom, inkluderer et tekjøkken, hobbyrom, treningsstudio, sauna, malerom, bodega, musikkrom, vinkjeller, mørkerom, hagerom, kontor, kostymerom og koserom.

– Vi har alt en trenger. Egentlig hadde en nesten ikke trengt å gå ut. Det er som et eget sosialt samfunn, forteller Slotta og ler lett.

I tillegg er det her en finner vaske- og tørkerommene, samt lager etter lager. Et par sovesaler til utleie har de også her.

Treningsstudioet, som kalles «Kraftraum», ser ut til å ha alt en trenger for en styrkebasert treningsøkt. Slotta forklarer at de har et excel-skjema hvor en fører inn når en skal trene. På denne måten unngår en at alle plutselig trener på samme tid og slipper unna kø til utstyr.

I øverste etasje er det stort sett soverom, men også en stor salong fylt med sofaer og bord. Vig forteller at denne salongen ofte brukes til søndagsfilm, men i eksamensperioden konverteres den til lesesal. Hun utdyper at det ellers er forbudt å gjøre skolearbeid i fellesarealene.

– Det er for at en ikke skal føle stress eller press på å jobbe med skole, fortsetter Vig.

Det er beboerne selv som tar seg av mye av oppussing og vedlikehold. Musikkrommet i kjelleren er ett av de mest nylig oppussede rommene.

De forklarer at det er flere studenter som bor her, som har fagbrev, blant annet elektrikere og snekkere. Dette er til stor hjelp når det kommer til å pusse opp og fikse på ting rundt om i bygget. I tillegg forklarer Vig at alle skal legge inn et visst antall timer med vakt og regi, som er å gå vakter og gjøre vedlikehold.

Hvordan ser livet på Singsaker Studenterhjem ut?

Faste spisetider fører til at en samles for å spise de fleste måltidene sammen. På grunn av mengden studenter som bor her, spiser en allikevel ikke nødvendigvis mat med de samme folkene hver dag, forklarer Vig oss.

– Frokost serveres i matsalen, før de fleste stikker på skolen og i forelesninger før de kommer hjem til middag. Ofte samles en gjerne til toast på kvelden, utdyper Vig.

HAR ALT: På studenterhjemmet har de alt man trenger – også eget treningssenter.
HAR ALT: På studenterhjemmet har de alt man trenger – også eget treningssenter.

Slotta ler ydmykt når han forteller at han selv ikke rekker å komme seg opp tidlig nok til å rekke frokost om morgenen.

Vig og Slotta synes å være enige om at det beste med dagene på Singsaker er den tilfeldige hverdagssosialiseringen.

– Og felles prokrastinering av skole, legger Vig til og ler litt.

Uansett når på dagen det er, står det te og kaffe i matsalen som en kan forsyne seg av.

– Det er stort sett alltid noen som sitter et sted som du kan sette deg ned med og ta en kaffe.

Helgene på Singsaker studenterhjem er som regel fylt med sosialt opplegg. Om det er interne arrangement eller fester varierer, men det er fast med vaffel om morgenen på lørdager, og kake og film på søndag kveld.

Vig forklarer at det er alle disse små tingene som gjør Singsaker til et hjem.

– Det er ikke bare et studentkollektiv, men et studenterhjem, avslutter hun.

LES OGSÅ: Slik får du pikk med blikk.

Flere verv enn du skulle tro

Som Studentersamfundet har Singsaker studenterhjem et utvalg av studenter med verv som jobber med å drifte huset.

«Utvalget» består av seks beboere som har verv som husfar, sekretær, kosesjef, vaktsjef, regisjef og romsjef.

Det er også omtrent 87 mindre verv, som Slotta forteller kalles «åpmandsverv» . I tillegg er alle beboerne nødt til å utføre et gitt antall timer med vedlikehold eller som vakt.

Slotta sitter som husfar dette semesteret og er dermed leder for utvalget.

– Sammen med daglig leder, som jobber her, blir vi i utvalget ansvarlige for den daglige driften av huset, forklarer han.

Men husfar har også ansvar for beboerne.

– Det er nesten vanskelig å definere hva vervet går ut på, fordi du er til en viss grad innom alle områdene.

En konfliktfri sone?

Med 110 studenter som bor tett på hverandre, ser en for seg at det fort kan oppstå uenigheter, men Slotta forteller gledelig at det sjeldent oppstår konflikter blant beboerne på Singsaker studenterhjem.

– Som med ethvert samfunn vil det alltid oppstå uenigheter, men da må en bare prøve å håndtere det på en god måte, utdyper han.

En del av jobben til utvalget på Singsaker er å håndtere slike situasjoner. I tillegg har de flere andre støtteordninger på plass for å sikre at beboerne alltid skal ha noen å lene seg på.

– Det er også en studentrepresentant, en «bestefar» og en «moral». Sistnevnte er en helt ukjent person som ingen vet hvem er, som en kan sende mail til om det skulle være noe, forklarer han.

LES OGSÅ: Nora foretrekker å fylle leiligheten med andre ting enn bare semesterplakater.

Powered by Labrador CMS