Norges ufortjent beste teknologiske universitet

Undervisningen på naturvitenskapelige Gløshaugen er for dårlig. Å fastslå noe annet er å lyve for seg selv og andre. Det kan argumenteres for at de fleste emner gjenmomføres bra og holder høy undervisningskvalitet, men en skal ikke lete lenge før trollene kommer fram. De kjennetegnes med følgende utsagn: «Faget har vært sånn i mange år», «ikke gå i forelesningen, les heller boka» og «ja, faget er dårlig, men det er lett å få god karakter».

Du kan kalle meg Judas. Jeg har selv lovet at jeg skulle gjøre mitt for å endre et fag. Jeg skulle klage, rope og bråke til noen reagerte. Men da karakteren plumpet inn, var alt glemt. Det var ikke det samme sinnet å spore etter sommerferien. Noen studenter bruker kvelder og forelesningstimer i møter med institutter og forelesere. De gjør en kjempeinnsats og burde få mer ros for timene de legger ned. Resten av studentmassen er mer resignerte.

Den manglende troen på undervisningen er påfallende. En kan mene at studentene ikke gjør nok for å bedre egen undervisning. Å starte i denne enden er feil og nyttesløst. Hvorfor roper studentene ikke høyere, hvorfor er vi ikke mer engasjerte? I følge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2014 er studentene i Trondheim de mest engasjerte i Norge. Vi bryr oss altså mest, men om andre ting enn vår egen undervisning. Dette kan skyldes at vi har blitt vant med den dårlige undervisningen og har sluttet å opponere. Vi studenter forteller hverandre, og blir fortalt, at undervisningen blir bedre i løpet av den femårige graden. Men hva hjelper det med strålende undervisning det fjerde året, når en har hatt tre dårlige år tidligere? Vi teknologistudenter har i stor grad akseptert at kvaliteten er lav, og at den sikkert ikke blir bedre.

En kan si at NTNU har et system for kvalitetssikring, men ikke kvalitetsheving. Det har blant mange ansatte blitt en kultur hvor undervisning ikke er like viktig som deres egen forskning. Noe som er svært forståelig ,da alle intensivene er rettet mot forskningen. De fleste forelesere er faglig flinke, men kanskje litt for trauste for oss studenter. At den faglige kvaliteten er høy, hjelper ikke når formidlingsevnen skranter. Her kommer referansesystemet inn. Det fungerer bra i de fagene der foreleser ønsker å ta tak, og problemene ikke er store. Når det kreves strukturelle endringer blir fagene behandlet på instituttnivå, men det skjer etter semesteret er gjennomført og studentene allerede har opplevd dårlig undervisning!

På instituttnivå behandles emner med større problemer. Her har studentene få ører, og framskritt og problemer blir sjelden forklart til studentene i klartekst. Instituttene er ofte klar over at emner gjennomføres for dårlig, men hvorfor strekker de ikke ut en hånd? Ønsker instituttene bedre undervisning må de spille med åpnere kort. Det finnes allerede systemer for tilbakemeldinger, men jeg tror mange opplever at innspillene ikke ender noe sted. Hvis instituttene blir flinkere til å opplyse oss studenter om tiltakene som blir gjort, er det kanskje en sjanse for at flere studenter legger mer innsats i å forbedre egen undervisning. Institutt- og fakultetsledelsen har ansvaret for å forbedre undervisningen, ikke studenter eller forelesere. At NTNU har rykte på seg som Norges beste teknologiske universitet skyldes at det ikke finnes noen andre. Vi studenter gir dere stryk i formidling.