100 nye år!

KOMMENTAR: Jeg er ikke i det minste i tvil om at Trondheimsmodellen er den beste løsningen for idretts-, trenings- og friluftslivsvelferden. Men det krever at aktørene i den anerkjenner hverandres roller, skriver Sjur Øyen.

Publisert Sist oppdatert

Avtalen som ble utformet i 2002 er faktisk veldig god. Den beskytter studentenes rettigheter på en unik måte og gir en nærere og sterkere beslutningsmyndighet for studentene, som vil være fysisk aktive, over sitt eget tilbud. Utfordringene oppstår når SiT Idrett som tjenestetilbyder gjør bjørnetjenesten med å fremstå som en medlemsorganisasjon og vil representere dem som de opplever står dem selv nærest. SiT Idrett har et særlig ansvar for å formidle hvilke rettigheter og plikter hver NTNU-student som tegner medlemskap i NTNUI får ved innmelding. I tillegg påhviler det dem et ansvar om å informere om hvordan og hvem man skal ta kontakt med for å fremme sine synspunkt om det tilbudet SiT Idrett leverer. Det er ikke SiT som tilbyder som kan representere NTNUI-medlemmenes meninger, selv om man synes det virker enkelt og avlastende for frivilligheten.

HiST, ved sine studenter og sin ledelse, må også definere hvilken strategi de ønsker å ta i bruk for å fylle de behov som er viktig for dem selv. Dette gjelder HiST som individuell gruppe, frakoblet både NTNU, NTNUI og de andre utdanningsinstitusjonene i Trondheim. Først da kan man utvikle en løsning som er tilpasset studentene ved HiST, og HiST som institusjon. Viser det seg at deres forslag er lik studentene ved NTNU sitt forslag kan man opprette et tilsvarende studentrettet tiltak som avtalen mellom NTNUI og SiT. Hvis ikke må HiSTerne lansere en annen løsning. Men denne løsningen kan ikke ta utgangspunkt i at man skal ta fra NTNUI det de har bygget opp gjennom 102 år med frivillig innsats basert på en opplevelse av at det er mer rettferdig.

Velferdstingets rolle i denne sammenhengen slik jeg ser det er en kontrollfunksjon, som dessverre ikke er beskrevet i avtalen, eller forsøkt definert av VT selv. VT må stille krav til rapportering om hvordan idrettslagene ivaretar alle sine medlemmers behov, hvordan de forvalter sine midler og ikke minst stå fjellstøtt på at SiT Idrett som tjenestetilbyder skal utføre sine oppgaver i henhold til det de har forpliktet seg til i avtalen(e).

Jeg ønsker å se at NTNUI-medlemmene som driver styrketrening, aerobic, spinning, squash, klatring eller yoga utøver sine rettigheter i NTNUI. Et viktig steg for å realisere dette er å drive aktivt informasjonsarbeid fra det kanskje viktigste kontaktpunktet disse NTNUIerne har; på resepsjonene på idrettsbyggene. Parallelt må man utvikle bedre systemer for tilbakemelding mellom medlemmene og Hovedstyret eller mosjonsutvalget i NTNUI, slik at medlemmene enkelt og greit kan fremme sine meninger om hvordan man skal utvikle tilbudet så godt som mulig. Samtidig må de ansatte aerobic- og spinninginstruktørene fortelle NTNUIerne som deltar på timetilbudet hvor de kan fremme sine synspunkter om tingenes tilstand, og hvordan man ønsker det eventuelt bør endre seg.

Videre må Hovedstyret og generalforsamlingen til NTNUI være svært bevisst sitt ansvar om fordeling av ressurser. Slik vil også nettopp mosjonistene få dekket sine behov innenfor de ressurser NTNUI til enhver tid har til rådighet. Dette er for øvrig noe avtalen mellom NTNUI og SiT peker på at NTNUI skal ta ansvaret for i dag.

Brukerkontingenten skal dekke forutsetningene for idrettslig (herunder også treningsrettet) aktivitet. Ut ifra avtalen mellom NTNUI og SiT må de utgifter for Portalen som er definert som nettopp disse forutsetningene anerkjennes av NTNUI (og så får vi la det som skjedde fram til nå i dag være water under the bridge). Men da må også SiT Idrett anerkjenne at kostnadene for mosjonstilbudene, slik de er definert i avtalen, også skal skilles ut fra brukerkontingenten og finansieres av NTNUI direkte. Med andre ord bør det være basert på hvor mange brukere av tilbudet NTNUI faktisk har. Om det er riktig å bruke antall medlemmer for å beskrive dette, eller antall ganger tilbudene brukes, kan man jo (og bør vel) diskutere.

Slik opprettholder man dagens solide solidariske modell, som gir både mosjonistene, turgåerne og idrettsutøverne like rettigheter for å involvere seg i sin trenings-, friluftsliv- og idrettsutøvelse. Hvor byrden fordeles ut på alle gjennom et demokratisk vedtak på NTNUIs generalforsamling.

Avslutningsvis håper jeg at HiSTerne tar den jobben som kreves med å definere sine egne behov, framfor at alle vi andre skal tre på dem løsninger. Først da vil man ha mulighet til å utvikle en modell som passer dem best.

–-

Med vennlig hilsen,
Sjur Øyen,
Tidligere ansatt i SiT Idrett
Tidligere gruppleder for NTNUI - Roing
Tidligere leder for NTNUI
Tidligere VT-representant valgt inn av Studenttinget NTNU

Powered by Labrador CMS