Å kjenne på sårbarheten

Oddvar Vignes er en av få som velger å være åpne om møtet med bunnen. På bloggen sin skriver han blant annet om hendelsene opp mot den dagen hvor han hadde bestemt seg for å ta sitt eget liv. Han overlevde forsøket, og snakker nå om sine opplevelser for å kaste lys over en svært mørk del av det norske samfunnet.

Det er anslått at rundt 550 mennesker tar sitt eget liv i Norge hvert år. Dette er de registrerte tilfellene, tallene er mye høyere. 550 hjerter som har sluttet å slå fordi de ikke lenger klarte kjempe seg gjennom en hverdag som kjentes tung og urettferdig.

De fleste vil oppleve en periode i livet sitt hvor de kan føle seg deprimert eller nedstemt. Det er blitt sagt at depresjon er blitt den nye folkesykdommen. Med dette og de høye antallene selvmord som skjer hvert år friskt i minne: Hvorfor blir det ikke gjort noe mer med det?

Statens Vegvesen lanserte for noen år siden «Bilbelteløftet». Kampanjen gikk ut på å redde liv i trafikken, ettersom så mye som ett liv som gikk tapt daglig på veiene. I dag har dette hatt stor effekt, og tallene er kraftig redusert. En slik kampanje virker. Om selvmord er den nye folkesykdommen, burde ikke også det bli satt i fokus? Er ikke disse 550 livene, disse 550 hjertene, like mye verdt?

De som velger å avslutte livet sitt, velger den løsningen fordi det er siste utvei. Det finnes ingen flere hjelpemidler – du har brukt opp sjansene dine. Slik er det i realiteten ikke, men det er mer fokus på å lage fine parkeringsplasser og hager til helsetjenestene enn å forbedre tilbudet. Når skal de som trenger hjelp få den hjelpen og oppfølgingen de trenger?

Det er vanskelig å søke hjelp. Det er tall som viser at kvinner oftere søker hjelp enn menn. Vignes forteller at han løy til sin psykolog fordi det var enklere. Han hadde opparbeidet seg en måte å fungere på som gjorde at det var enklere å lyve eller å dra en vits, enn å fortelle sannheten. Humor var enklere å vise enn følelser.

Det er her det første problemet hos mange ligger. For hva om en ikke blir trodd? Hva om en får beskjed om å sove, spise litt sunnere og trene? Det er jo kuren mot alt! Les denne boken, den vil endre livet ditt. Du er ikke deprimert, du er ikke suicidal – du er bare litt ute av rytmen. Dette fikser alt. Det andre problemet er at troverdighet i mange tilfeller er et magisk land som psykisk syke bare kan drømme om.

Under Samfundsmøtet på lørdag var det en kommentar som bet seg fast. På spørsmål om hvordan en skulle takle mennesker som brukte trusler om å ta eget liv som en måte å ha kontroll over noen på. Setsaas sa her at disse var folk han refererte til som «psykiske terrorister», og at disse gjerne hadde personlighetsforstyrrelser. Kjære Setsaas og det norske helsevesen:

Her er det tredje problemet. Stigmatisering. Det finnes forskjellige grader av alvorlighet når det gjelder psykisk sykdom. Men det å generalisere, det å dra en hel gruppe psykisk syke mennesker under en kam og markere dem som «psykiske terrorister», er mye av grunnen til at mange er redde for å søke hjelp. Det er for mange så vanskelig å skulle være komfortabel med merkelappen «psykisk syk».

Å legge til flere merkelapper, er som å kaste bensin på bålet. En behandler som snakker om hvordan han kan forstå hvordan folk velger å ta sitt eget liv, for så å generalisere, vekker tillitsbrudd. Selvfølgelig kan dette ha vært dårlig ordvalg fra Setsaas’ side, men dette understreker allikevel poenget med denne kommentaren. Det er vanskelig å søke, be om eller ta i mot hjelp når en ikke vet i hvilken form den kommer.

Mennesker som er åpne om sine lidelser og deler sin historie, som Oddvar Vignes, er viktige av mange grunner. Ikke bare viser de at det er ufarlig å snakke om det aller mest personlige og mørkeste et menneske kan gå gjennom, men det viser også at det er greit å være sårbar. Det å vite at du ikke er alene, at det er noen som har tatt den kampen (og fremdeles kjemper den), er betryggende for mange. Om vi ikke har en nasjonal kampanje for å forebygge selvmord, så har vi i alle fall hverandre.

Du kan lese bloggen til Oddvar Vignes her.