Å stille krav til lærerne er å bry seg
Unge Høyre i Sør-Trøndelag mener nytt karakterkrav hever statusen til lærerne.
Tekst: Henriette Tømte Kjønnøy, fylkesleder i Sør-Trøndelag Unge Høyre
Nordmenn liker å tro at vi er best i alt. Vi er best på ski, best i håndball og vi har verdens beste skole. Vi trodde i hvert fall det, frem til starten av 2000-tallet og vi opplevde "PISA-sjokket". Undersøkelsen som viste at norske 15-åringer hadde lavere kompetanse i lesing, naturfag og matematikk enn mange andre land i Europa. Det viktigste i skolen er ikke kunsten på veggene, blomstene utenfor eller maten i kantina, men læreren. Derfor er det ikke noe tvil om at for å få en bedre skole, må vi ha verdens beste lærere.
Det finnes masse gode lærere i Norge. Mennesker som går på jobb hver eneste dag og motiverer, inspirerer og underviser i et fag de elsker. Likevel er resultatene i norsk skole et faktum. Vi er rett og slett ikke så flinke som vi skulle ønske vi var. Det er mye som kan gjøres for at resultatene skal bli bedre, men det viktigste er å starte med lærerne.
En av tre lærerstudenter dropper ut av utdanningen før de har kommet halvveis. Noen merker at det ikke passer dem, andre mister motivasjonen, og veldig mange merker hvor krevende utdanningen og yrket egentlig er. Karakterkrav og heving av statusen på læreryrket er en del av løsningen.
Når man snakker om skole og utdanning ser man ofte til Finland. Landet har elever i verdenstoppen, et godt stykke foran våre egne. Læreryrket har også en vesentlig høyere status i Finland enn i Norge, og skolen blir i hovedsak styrt av lærere og forskere, ikke politikere. Dette ser man på den knallsterke konkurransen om lærerutdanningenes studieplasser, hvor det er en mastergrad med høye opptakskrav. I Norge er ikke læreryrket like kult.
Fra i høst må man ha en firer i matte for å komme inn på lærerutdanningen her i Norge. Et tiltak for å heve statusen på læreryrket, og for å trekke til seg enda flere dyktige og motiverte søkere. Og selv om de som ikke klarte kravet ble tilbudt forkurs, var det ikke mange som bestod. Forkurset funket nok ikke så bra som mange hadde håpet, og ved studiestart står det 550 tomme plasser i lærerutdanninger rundt om i Norge. Flere peker på karakterkravet som grunnen. Og det er ikke tvil om at det er krevende å heve seg en hel karakter i et fag som matte, som i stor grad er et modningsfag.
Likevel er det riktig å øke opptakskravet til lærerstudiet, fordi målet er å heve statusen til utdanningen, og at de beste studentene skal ønske seg dit. Hvis man senker kravene til utdanningen, eller fjerner inntakskravene helt får man flere søkere, men ikke høyere status og bedre lærere. Mye tyder og på at flere vil gjennomføre studiet ved høyere inntakskrav, slik at ikke en tredjedel dropper ut. De som går på videregående i dag og har et ønske om å bli lærer vet hva de må jobbe for, akkurat som de som ønsker å komme inn på medisin, ingeniør eller andre prestisjefulle utdanninger.
Det er mye som er bra med norsk skole, og det er mye som kan bli bedre. Det viktigste er uansett lærerne. De skal motivere, inspirere, lære vekk og passe på elever hver eneste dag. Og det er nettopp her vi må starte, for å få verdens beste lærere med en enda bedre lærerutdanning.
