Bokhandelen – fornuft eller følelser?

Tekst: Alexandra Løvland, Leder Velferdstinget

Jeg elsker bøker. Fysiske bøker, og ikke minst bokhandelen. Jeg er av typen som kjøper meg blakk på Mammutsalget hvert år, og som går innom bokhandler jeg passerer bare for å se om jeg finner en skatt der inne. Jeg liker følelsen av å åpne en ny bok for første gang, den litt rare lukten av uleste sider, og hvordan permene i en pocketbok bøyer seg etter at jeg har lest den. En bok er ikke bare tekst som gir deg inntrykk, det er en hel sanseopplevelse. Den dagen e-bøker kan gi meg hele denne opplevelsen, så skal jeg vurdere å lese en igjen. Kall meg gjerne gammeldags, men e-bøker er ikke for meg. Ei heller nettbokhandler.

Jeg handler mye på nett, også bøker, men kun når jeg vet hva jeg skal ha. For meg handler ønsket om en innholdsrik fagbokhandel på campus mer om nostalgi og følelser, enn noe annet. Men kan man drive bokhandel for å imøtekomme dette ønsket? Da er jeg nødt til å handle sabla mye bøker i den bokhandelen. Det samme må alle andre som mener dette er viktig. Det vil aldri fungere. Dessverre er det tydeligvis ikke mange nok av oss. Kanskje må jeg ta til fornuft, bestille mine fagbøker på nett, og handle skjønnlitteratur nede i byen. Begynne og lese e-bøker... Nei, stryk det siste. Men kanskje jeg må innse at framtida ser annerledes ut enn jeg skulle ønske.

I sin februar-utgave vier Aftenposten Innsikt bokhandelbransjen god plass i en grundig artikkel med overskriften: «Siden 2008 er det lagt ned 31 bokhandler i Norge. Folk i bokbransjen frykter bokhandeldød i 2013, særlig i byene.» Artikkelen forteller oss videre at Norge har flere bokhandler per innbygger enn andre land i Europa. En av landets største kjeder ble slått konkurs i januar i år, og andre mindre kjeder slår seg sammen.

Når bransjen i sin helhet er inne i en så alvorlig nedgangsperiode, blir kritikken fra enkelte om at de ikke fikk kjøpt julegavene sine i Akademikas bokhandel på campus noe malplassert. Vi må heller spørre oss selv hva en fagbokhandel på campus skal være. Hvilket utvalg skal den ha? Hvem skal styre den? Hvor skal overskuddet gå?

Studentsamskipnaden her i Trondheim er deleier i selskapet, og det innebærer at potensielt overskudd fra bokhandelen går rett tilbake til studentene i form av solide og varierte velferdstilbud. Men til hvilken pris skal vi opprettholde en studenteid bokhandel på campus?

––

Alexandra Løvland,
Leder, Velferdstinget i Trondheim