De meningsløse mediefagene

Tekst: Stian Hansen, Linn Blumenthal

Ved å tilby film- og medievitenskap ødelegger NTNU merkenavnet sitt og skader framtiden til hundrevis av studenter hvert år. Når uforståelig svada og ubegrunnet synsing havner i den øverste delen av karakterskalaen, er noe forferdelig galt.

Da jeg leverte min hjemmeeksamen i FILM1003, hadde jeg ikke deltatt på noen forelesninger og kun skummet igjennom få sider av pensum. Oppgaven var en analyse av Fight Club, og ved bruk av fri fantasi, sitater fra It's learning og The Postmodernism Generator, en nettside som genererer essay bestående av tilfeldige fagord.

Store deler av oppgaven er derfor svada som er like intetsigende som fagets kompendium. De eneste avsnittene som gir mening, er de der jeg synser rundt filmen. Sensor ga oppgaven C.

Dette er typisk for film- og medielinjene ved Dragvoll. Foreleserne formidler pseudovitenskap og påstander, ikke forskning som kan etterprøves eller brukes. Realfagstudenter lager medisiner, romskip og mobiltelefoner, hva har en medieviter noensinne utrettet?

Verdt studiegjelden?

Nettsidene til NTNU lister opp karrieremuligheter for filmstudenter, deriblant filmarkivar og kinomedarbeider. Dette er yrker som forutsetter tekniske kunnskaper og en mening om hva andre vil se, ikke at du skal kunne analysere kjønnsroller.Nettsiden foreslår også filmjournalistikk. Her er kjennskap til gammel film relevant, men det kan alle få hjemme i stua.

Vil man bli journalist, er journalistutdanning et bedre valg. Ifølge nettsiden er filmvitenskap også relevant for undervisningssektoren. Kanskje hvis man vil bli foreleser på Dragvoll?

Noen vil kanskje si fagene i seg selv ikke er mye verdt, men kan supplere andre utdanninger. Påstanden er ikke falsifiserbar, og er den påståtte kompetansen verdt studiegjelden?

Utopiske karrieredrømmer

Mediestudenter blir ikke invitert til bedriftspresentasjoner. Jeg har aldri kommet over en stillingsutlysning som spør etter filmanalytikere. Å ha en grad fra NTNU betyr ikke lenger at man har kompetanse samfunnet etterspør.

Til tross for at Gløshaugen-studentene ofte er flinke til å ytre sine meninger om Dragvoll, har ikke nok studenter tatt hintet. Hadde dét vært saken, hadde Student-TV, Under Dusken og Radio Revolt hatt langt høyere søkertall.

Vil man bli journalist eller regissør, og gidder ikke søke studentmediene, har man fremtidsutsikter som en snømann. I mediebransjen er erfaring alt. Jeg har hørt noen si de ikke har tid til både frivillig arbeid og medievitenskap, og disse menneskene frykter jeg ikke som konkurrenter på arbeidsmarkedet.

Kaster terning om karakterer

Medielinjene lærer ikke bort noe målbart. Derfor ble en snedig kombinasjon av fremmedord og arroganse forvekslet med kunnskap, og en elendig oppgave belønnet med C. Det er liten sammenheng mellom innsats, kunnskap og karakterer. Dette gjelder også medieproduksjon – den ene Dragvoll-linjen som i det minste har et halvseriøst rykte. Ved medieproduksjon er det min tro at karakterene på eksamensfilmene fordeles ved å kaste terning. Vil man lære om medieproduksjon gir Student-TV bedre og bredere kompetanse, disponerer nyere utstyr og har et større kontaktnett.

Film- og medievitenskap formilder ikke kunnskap arbeidsmarkedet etterspør, kun synsing ingen utenfor Dragvoll bryr seg om. Foreleserne burde be studentene bli økonomer eller ingeniører i stedet for å massere deres utopiske karrieredrømmer.

Stian Hansen, tidligere Dragvoller og reporter i Student-TV.