Den sterkestes opphavsrett

Den norske populærkunstneren Terje Brofos, bedre kjent som Hariton Pushwagner, gikk denne måneden til rettsak for å få tilbakeført rettighetene til egne verker. Dommen faller i begynnelsen av november. Brofos hevder selv ikke å ha vært ved sine fulle fem da han underskrev den aktuelle kontrakten. Da styreleder Hilde Rognskog i Norske Billedkunstnere nylig kommenterte saken til NRK, oppfordret hun norske kunstnere til i større grad å søke juridisk hjelp før kontraktinngåelser. Det er likevel ingen rettigheter som beskytter kunstnere, hvis de selv er ute av stand til å oppsøke hjelp. Pushwagners situasjon eksemplifiserer hvordan kunstneres opphavsrett kan krenkes til fordel for andres økonomiske interesser.

Året er 1998. Etter å ha blitt kastet ut av sitt tidligere atelier og tilholdssted, lever Pushwagner som rusmisbruker og uteligger i Oslos gater. Kunstneren ønsker likevel å tilbakebetale sin tidligere støttespiller, Morten Dreyer, en gjeld på 400.000 kroner. Han blir tilbudt å få gjelden slettet i bytte mot de økonomiske rettighetene til alle sine kunstneriske verker.

Selv hevder Pushwagner nå å ha kommet seg opp av rennesteinen. Da han i fjor fikk et større internasjonalt gjennombrudd, bidro dette til å øke verdien av hans tidligere verdiløse verker til om lag 15 millioner kroner. Selv om dette har blitt betegnet som et enestående moment i norsk kunsthistorie, er ikke Pushwagner alene om å bli snytt for økonomiske rettigheter til egne verk.

Man kan eksempelvis trekke fram den surrealistiske kunstneren Salvador Dalí, som på slutten av sitt produktive liv ble narret av egne assistenter til å underskrive falske malerier, da han selv ikke lenger var tilregnelig. For ikke å nevne et viktig moment i musikkens historie, da den psykedeliske pioneren Roky Erickson ble fralurt økonomiske rettigheter til eget låtmatriale, etter et lengre opphold på psykiatrisk institusjon.

En kan da spørre seg hvilke rettigheter kunstnere egentlig har til sine kunstverk?

Kunstneres rettigheter til egne verker begrenses til loven om opphavsrett, som blant annet innebefatter et ideelt og et materielt prinsipp. Det ideelle innebærer at skaperen skal krediteres for verket, mens det materielle er den økonomiske retten til verket. Retten til å tjene penger på verket tilfaller i utgangspunktet opphavsmannen, fram til eventuelle avtaler inngås, som har vært tilfellet hos Pushwagner.

Pushwagner overdro nærmere 2000 verker til forretningsmannen Dreyer, som tok rettighetene fra en mann han selv betegnet som en «løgner» og en «kunstnerfyllik». På det tidspunktet kontrakten ble underskrevet, tilbragte kunstneren nettene i telefonkiosker og pissoarer. Pushwagner uttalte nylig til media at utfallet av rettsaken for ham er et spørsmål om liv og død.

En kan ikke bestride styreleder Hilde Rognskogs oppfordring til norske kunstnere. Hun utelater dog de individuelle tilfellene, der kunstnere faktisk ikke har mulighet til å ivareta sine egne interesser. Når den materielle opphavsrett fraskrives på bekostning av moral og menneskelig anstendighet, er det ikke annet enn en krenkelse av det ideelle prinsipp.

Hilde Ørbo er kulturjournalist i Under Dusken.