Dragvollstudentene er alltid relevante

Tekst: Ingrid Brandvik, PR-medarbeider Karrieredagen NTNU Dragvoll 2017

Som førsteklassing på NTNU opplevde jeg å sitte i et auditorium på Dragvoll sammen med andre forventningsfulle medstudenter, og ble ønsket lykke til med jobbsøkingen av en humrende professor. Jeg håper at noen i det auditoriet tenkte «challenge accepted», men for å være ærlig tror jeg det var flere enn meg som forlot rommet litt mindre forventningsfull og motivert. I en årrekke har eliteuniversitetene i USA og Storbritannia framhevet humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, for å gi studentene to bein å stå på. Norske universiteter har ikke samme tradisjon, og dette registrerer studentene. Hvordan påvirker det norske humanister og statsviteres stolthet til faget?

Har du inntrykk av at samfunnet ikke har bruk for sånne som deg? At sånne som deg kan se langt etter jobb, fordi framtidens jobber skapes innen teknologi, helsevesenet og samtlige profesjonsstudier? Jeg er ikke her for å fortelle deg at de fleste humanister og samfunnsvitere blir headhuntet til sine drømmejobber, for med unntak av teologene er det realiteten for de aller færreste. Men det er greit å ha i bakhodet at det samme gjelder for de fleste nyutdannede i Norge, uavhengig av studieprogram. Personlig kan jeg ikke skjønne hvordan framtidens jobbmarked skal klare seg uten reflekterte og engasjerte mennesker, som forstår seg på et samfunn i konstant endring. Samfunnet trenger de som har utmerkede kommunikasjonsferdigheter for å skape balanse og forståelse mellom ansatte på de fleste arbeidsplasser! Det vil bli et stadig større behov for folk som forstår hvordan mennesker, organisasjoner og samfunnsforhold utvikler seg.

I en artikkel på nrk.no har Nils Martin Stølen fra SSB følgende beskjed til framtidens humanister: «Det vil helt klart bli stort behov for den type arbeidskraft. Den som har interesse for det, bør velge det. De som er i tvil, bør la være.» Det vil alltid være plass til dem som kan matche engasjement med kompetanse! Omtrent halvparten av bedriftene som deltok i kandidat- og arbeidsgiverundersøkelsen 2015 utført av TNS Gallup sa at de vektlegger personlig egnethet mest ved ansettelser.

I Tidsskrift for Samfunnsvitere fra 2012 påpeker Kyrre Lind, styreleder for Leger Uten Grenser Norge og utdannet historiker, at det ikke er noe problem å få seg feltjobb med utdannelse i humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag. Lind har selv vært på flere jobber i felt for organisasjonen, etter at han hadde sitt første oppdrag for dem som logistiker i Pakistan i 2005. Videre påpeker han at det som er nyttig med en humanist eller samfunnsviter i felt, er tenkningen, det analytiske, og de organisatoriske arbeidsmetodene de bringer med seg. Lind forklarer at all analysen er en stor fordel når man skal gjennomføre et prosjekt i felt. I de norske departementene økte andelen samfunnsvitere fra fire til 22 prosent i perioden 1976-2006.

Marianne Løvdal, seniorkonsulent ved HF på NTNU, mener at studentene deres må «løfte blikket tidligere for å registrere egne interesser og egenskaper, og deretter tilpasse seg.» Seniorkonsulentene ved HF og SVT oppfordrer studentene sine til å i større grad benytte seg av eksisterende tilbud som karriere- og studieveiledning. Det er aldri for tidlig å begynne med nettverksbygging, som faktisk er gull verdt, sånn helt på ordentlig! Samtidig vil jeg understreke verdien av å delta på arrangementer og kurs hvor man i beste fall blir tilbudt drømmejobben, og i verste fall blir litt klokere på hva man ikke har lyst å jobbe med. Det er ikke naivt å tenke at humanister og samfunnsvitere er attraktive på jobbmarkedet. Derimot er det svært naivt å tenke at framtidens samfunn vil klare seg helt fint uten deres egenskaper og kompetanse.