E soya plutselig gæli det og no?

Tekst: Hans Inge Alander og Mette Bjørnsdatter Hafskjold, Spire Trondheim

Spire har nylig lansert rapporten Soyalandet, som tar for seg hvordan matproduksjonen vår er blitt avhengig av importert soya. Dette dreier seg ikke om den type soya vi dypper sushien i, eller den man får om man bestiller en melkefri kaffe latte. Det er den brasilianske soyaen som brukes som ingrediens i dyras kraftfôr og fiskefôr for å lage melka til kaffe latten eller oppdrettslaksen til sashimien.

Handel med Brasil må vel være bra det. Skaper ikke soyaproduksjon arbeidsplasser og bidrar til positiv utvikling? Dessverre er det ikke slik. I Mato Grosso, der store deler av soyaen produseres, behøves bare én arbeider per 20 kvadratkilometer, og brasilianske småbønder blir fratatt muligheten til å dyrke sin egen mat fordi de blir fortrengt fra sine områder. Soyaindustrien er i tillegg den største trusselen mot regnskogen i Brasil og i 2010 brukte landet 19 prosent av verdens sprøytemidler. Dette føres ut i elver, og kan ha alvorlige konsekvenser for de som avhengig av elvene til fiske og drikkevann.

I 2013 brukte oppdrettsnæringa i Norge 360 000 tonn soya i fiskeforet, hovedsaklig importert fra Brasil. Vi importerer mer fisk enn vi eksporterer, og det meste av det vi importerer går til fiskefôr. Du tenker kanskje at det er lurt å øke andelen soya i fiskefôret fordi vi da flytter mennesket litt nedover i næringssystemet? Problemet er at fisken ikke produserer omega 3 selv, den får det gjennom fôret den spiser. Når vi da fôrer fisken med soya, blir det mindre omega 3 og mer omega 6. I tillegg er det heller ikke en særlig bærekraftig industri som ligger til grunn for soyaproduksjonen.

I 1939 produserte den norske gjennomsnittskua 2600 liter melk per år. Nå produserer hun 7500 liter gjennom målrettet avl og stadig økende bruk av kraftfôr. Dette har resultert i at vi har færre kuer til å føde kalver, og dermed må vi importere kjøtt for å dekke etterspørselen etter storfekjøtt. 200 000 tonn soya gikk med til husdyrnæringa i 2013. Vi legger altså beslag på 2 millioner dekar i Brasil, tilsvarende en femtedel av det norske jordbruksarealet, for å fôre dyra og fisken vår med soya.

Dersom det oppstår problemer med forsyningene fra Brasil ville vi i Norge også havnet i en alvorlig matkrise. Gjennom rapporten Soyalandet ønsker Spire å vise hvordan vi kan frigjøre oss fra denne avhengigheten og heller basere maten vår på norske ressurser. Skogen kan man bruke som beiteareal, og i tillegg er det mulig å omdanne skogens biomasse til proteinholdig fôr. Vi har også et enormt potensial i våre havområder. Alger vokser fort og er i dag en lite utnyttet ressurs. Ved å ta i bruk disse løsningene unngår man at husdyrproduksjonen konkurrerer med menneskene om maten.

I dag legger soya beslag på 11 ganger mer areal enn hva palmeoljen gjorde da den var på topp. Etter folkelig press er Norges bruk av palmeoljeplantasjer blitt redusert drastisk. Dette kan vi også oppnå med soya! Det du kan gjøre som forbruker er å velge matprodukter som fører til mindre bruk av soya. Ta en prat med en politiker og gi beskjed til Matmerk at du vil ha et Nyt Norge-merke som garanterer bruk av norske ressurser. Forbrukermakt nytter!