En forvirret ledelse

Da jeg leste innlegget fra Samfundetleder Øyvind Bentås og temaansvarlig Håvard Bertelsen 22. februar holdt jeg på å få morgenkaffen i vrangstrupen. I lys av det de oppfatter som dårlig oppmøte ved Velferdstingets konsernstyrevalg til Sit 15. februar har de grepet til pennen for å gå til frontalangrep på Velferdstinget og studentdemokratiet forøvrig.

Innlegget er i stor grad en reprise av kritikk framlagt i slutten av nevnte møte der de kritiserer at valget av nye studentmedlemmer i Sits konsernstyre er delegert til Velferdstinget.

Det er tydelig at innleggsforfatterne ikke har forsøkt å sette seg inn i møtets kontekst når de presenterer det som et mål i seg selv å ha flest mulig tilskuere ved konsernstyrevalget. Burde de ikke egentlig være imponert over valgoppslutningen til Studenttinget på 12,9% når de selv ikke klarer å få bukt med det samme problemet med egen oppslutning på ca. 2%?

Velferdstinget og Sit har åpenbart promotert valget for å være mer tilgjengelige for studentene som kan være interesserte, ikke for å lage mest mulig show eller å fylle storsalen med uinteresserte.

Hensikten med dette valgmøtet er tross alt å velge inn mest mulig kompetente studenter til å forvalte verdiene i den studentstyrte samskipnaden. Studentene er i praksis eierne av samskipnaden og har delegert dette valget til Velferdstinget (som består av vanlige studenter med kunnskap om og interesse for studentvelferd).

Enhver som ønsker valgordningen endret har full anledning til å engasjere seg for dette, men interessen har hittil vært fraværende. En kan dog spørre seg om endring har noen hensikt da urnevalg både er dyrt og ikke viser seg å ha betydelig høyere oppslutning enn Studenttingsvalget (sist valg av studenter til NTNU-styret hadde oppslutning på rundt 14%).

Å engasjere seg er selvsagt den enkelte students eget ansvar, og studentdemokratiet har en nøkkelrolle ved å sørge for god informasjon og tilgjengelighet. Det er godt kjent at studenter har lite engasjement for studentpolitikk og det kommer derfor ikke som et sjokk at Bentås og Bertelsen synes studentpolitikken er lite engasjerende. En nylig undersøkelse av Sentio viser at 4 av 5 studenter bryr seg lite om studentsaker når de stemmer, og valgforsker Frank Aarebrot uttaler seg til Universitas at resultatet synliggjør studenters generelle samfunnsengasjement.

Studentpolitikken kommer således i skyggen av andre konkurrerende interesser. Det er dermed ikke ytterliggående av leder i Velferdstinget, Maiken Vasset Størkersen, å hevde at studenter har lite engasjement for studentpolitikk.

At leder av Samfundet synes studentpolitikk er uengasjerende er mye mer bekymringsverdig da han er en viktig aktør for å fremme studentpolitiske saker.

Enda verre er det at han under nevnte valgmøte 15. februar twitret spydige utsagn (se bilde) og bitter harselas om det som ble sagt og om de hardt pressede kandidatene generelt. Samfundetleder Bentås framstår som en konflikthisser som tolker alt i verst tenkelige retning framfor å opptre samlende og konstruktivt.

Bentås og Bertelsen bidrar heller til å devaluere studentpolitikernes harde innsats og bygger videre på myten om at engasjement i studentpolitikken har lite for seg. Flott at de setter fokus på en utfordring, men trist at de bruker engasjementet til å sabotere for studentpolitikerne som jobber hardt for å gjøre studentpolitikken mer tilgjengelig for studenter flest, istedenfor å bidra til en løsning på problemet. Som medlem av Studentersamfundet forventet jeg bedre enn dette av Samfundets leder.

Jarle Møller er styremedlem i Sit og medlem av Samfundet, men skriver dette innlegget på egne vegne.