En skammelig opptreden av Storsalen

Håvard Bertelsen satt i Samfundets styre i perioden 2015/2016, hvor Øyvind Bentås var leder. Dette innlegget er skrevet av Bertelsen alene.

Da journalisten Fredrik Græsvik gjestet Storsalen høsten 2015 ble det holdt avstemming over en resolusjon, der Samfundsmøtet vedtok å anerkjenne staten Palestina. Forslaget ble vedtatt med knappest mulig stemmer for, ingen stemmer i mot og ingen diskusjon. Græsvik sammenliknet avstemmingen med valget av Saddam Hussein på 90-tallet, som han var vitne til. Jeg skulle ønske Græsvik hadde befunnet seg i Storsalen på onsdag da det ble valgt et nytt medlem til Finansstyret (FS).

For ordens skyld, denne kritikken er ikke rettet mot resultatet av valget. Storsalen valgte Bente Sjøbakk til medlem av FS, en kandidat som framsto som erfaren og dyktig. Sjøbakk var også innstilt av Rådet, og dermed FS’ foretrukne kandidat. Hun vant fortjent. Det er heller ikke ment som et forsvar av Øyvind Bentås, han forsvarer seg godt selv. Min kritikk retter seg mot måten valget ble gjennomført på fra Storsalens side, og er ment som et forsvar for den valgordninga man har i Samfundet i dag. Om man tillater denne ukulturen å utvikle seg er ikke et valg i Storsalen verdt mye lenger.

Les også: Ny FS-representant valgt

Valget i seg selv var et banalt skue, der det ble rettet en kanonade av negativt vinklede og ladede spørsmål mot kandidaten Øyvind Bentås, krydret med latter og enkelte tilrop fra salen. Den andre kandidaten, Bente Sjøbakk, slapp svært lett unna. For de som ikke kjenner så godt til Samfundets indre liv må det ha vært en rar opplevelse å være vitne til dette valget. Det er tydelig at det er mye undertrykt aggresjon og frustrasjon i enkelte av Samfundets gjenger, som denne kvelden ble rettet mot Bentås. Da hjelper det heller ikke at FS’ leder viet en powerpoint-slide til å trekke fram hvilke kvaliteter FS ønsket seg (at kandidaten er kvinne og har økonomi- og serveringsbakgrunn), kvaliteter som tilfeldigvis matchet perfekt med Sjøbakk. Et like detaljert kandidatønske fra FS ble ikke fremmet i april, da forrige valg til FS foregikk.

Det er ikke rart at Bentås fikk flere detaljspørsmål enn Sjøbakk, ettersom de fleste i salen kjente til ham fra hans tidligere verv som leder for Samfundet. Som Samfundetleder må man tåle mye kritikk, men som velger bør man også være i stand til å lytte til hva de ulike kandidatene sier. Mange av spørsmålene dreide seg om en eller to avgjørelser tatt av Samfundetstyret 15/16, pirking og kritikk av svarene Bentås ga, og et par svært varme smash-baller til Sjøbakk.

Se generalforsamlingen i sin helhet her

I forkant av valget skjedde det en massiv mobilisering mot Bentås’ kandidatur via e-post i enkelte av Samfundets gjenger. Dette ble reflektert i antall oppmøtte - når var sist gang 200 medlemmer møtte opp kun for å stemme over et medlem til Finansstyret? At enkelte gjenger mobiliserer støtte for eller mot enkeltkandidater er ikke noe nytt på Samfundet, men jeg mener det er en uting å spre en slik flokkmentalitet og dyrke fiendebilder av kandidater som stiller til valg. Spesielt er det en uting når denne mobiliseringen og disse fiendebildene blant annet kommer fra personer som i kraft av sitt tillitsverv på Samfundet skal opptre nøytralt. Jeg mener også at det er en uting når man fra talerstolen under valget ber Storsalen innstendig om å stemme på én kandidat framfor en annen.

Man er ofte uenige på Samfundet, og det er flott at man kan utvikle organisasjonen til noe bedre gjennom diskusjon og debatt. Kritikk av avgjørelser og meninger er også viktig. Derimot mener jeg ikke at et ensidig negativt kjør på én kandidat under et valg gjør Samfundet til noe bedre. Jeg tror nemlig at Sjøbakk ville blitt valgt selv om disse ubehagelige scenene ikke hadde funnet sted, rett og slett fordi hun var en god kandidat. Hun fortjener ikke at hennes seier ble knyttet opp til Storsalens skammelige opptreden.

Jeg fremmet noen av disse poengene på onsdag under kritikk av møtet, og gjentar dem her. Jeg håper at man aldri opplever en slik stemning under et valg i Storsalen igjen. Det var flaut og trist. Jeg håper de som møter opp på neste valg i Storsalen gjør det med et åpent sinn, og at noen har skammet seg innen den tid.