En snylters innrømmelser

Det er imponerende hvordan staten kan påspandere folk beløp i hundretusenkroners-klassen fordi de ikke helt vet hva de vil med livet. Kanskje har de lyst til å lære seg litt mer fransk? Eller hva med et årsstudium i filosofi? Det er veldig lett å la studielivet renne ut i øl, frivillige verv og halvkvasse semesteroppgaver hvis noen andre tar regningen. Jeg har gjort det samme selv. Tatt et friår fra mine vanlige studier, og tatt et årsstudium i statsvitenskap fordi jeg hadde bedre ting å finne på enn å begynne på en mastergrad.

Følg Dusken.no på Facebook.

Du har møtt sånne som meg før. Vi studerer bare for å få penger inn på konto. Vi er ikke interessert i fagfeltet, og tar eksamener bare for å slippe ekstra studielån. Snart skal vi gjøre noe mer seriøst, vi lover. Men inntil videre må du bare finne deg i at vi bruker fellesskapets penger, bor i en studentbolig du kunne hatt, og stjeler din lesesalplass. Sistnevnte bare av og til, vi ville aldri finne på å studere så veldig hardt.

Det er fort gjort å glemme kostnaden man legger på samfunnet ved å studere. En ny rapport fra Nifu og Deloitte anslår at det i 2013 kostet i gjennomsnitt 183 000 kroner å gi en student 60 studiepoeng. I tillegg kommer rundt 40 000 kroner i stipend som staten aldri får tilbake. Samme år betalte hver nordmann i gjennomsnitt inn 103 000 kroner i skatt, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Selv om det blir et grovt anslag, innebærer det at gjennomsnittsnordmannen betaler skatt i over to år for å betale for ett år med studier. Jeg håper den som står på for at jeg skal studere tar det med godt humør. Hun kan trøste seg med at jeg kan argumentere godt for at velferdsstaten skal overføre hennes penger til min lommebok: Jeg har tross alt studert statsvitenskap.

Mange studenter har en tanke om at snylting på Lånekassen er innafor. Det er ikke vanskelig å se hvor den tanken stammer fra. Studenter lærer seg fort at deres innsats, eller mangel på sådan, bare har konsekvenser for dem selv. Dermed er det verken skammelig eller flaut å hvile på laurbærene. Dessverre er ikke den tesen helt riktig. Grunnen til at man får studere gratis er at man skal kunne gi noe tilbake til samfunnet ved en senere anledning. Hvis du kaster bort tiden din gir du ikke noe annet tilbake enn renten på studielånet.

Vi har lang tradisjon i Norge for at alle bidrar til fellesskapet ved hjelp av høy skattleggingsgrad. Da kan vi med god samvittighet ta i bruk alle de godene staten gir tilbake. Samtidig finnes det grenser, folk blir forbannet på de få som bruker Nav som sin egen pengebinge. De bør bli like forbannet på folk som går studier uten noen intensjon om å bruke utdanningen til noe fornuftig.

Å ta ansvarlige valg faller på en selv som student. Forstå meg rett: Selvfølgelig skal det være lov å vingle. Man kan ikke forvente at 18-åringer som kommer rett fra videregående skole skal vite hva de vil bruke resten av livet sitt på. Man må ikke ha et konkret yrke i tankene. Et genuint engasjement for studiet og mulighetene det gir bør man likevel ha. Det er ikke for mye å forlange for over 200 000 kroner i året.

Les denne og flere saker i Under Dusken #5, ute i hyllene eller på nett nå!