Entreprenørskap til besvær?

– En framtid skapes like utenfor det runde røde, svarer Torgeir Aadland samfundetlederens innlegg.

Tekst: Torgeir Aadland, Doktorstipendiat ved NTNUs Entreprenørskole og med-gründer av Voico AS

Samfundetlederen skriver i Under Dusken (#5 2016) at entreprenørskapsmiljøet ved NTNU går i feil retning. At NTNUs Entreprenørskole sliter med å vise «noe videre matnyttig» i studentenes prosjekter. At innovasjonen som foregår er gjennom «raske apper». At innovasjonen går imot slagordet «NTNU – kunnskap for en bedre verden».

Jeg kunne ikke vært mer uenig i påstandene.

Innovasjon skjer gjennom kombinasjon av ressurser, og denne kombinasjonen gjøres av personer med spesielle egenskaper. Siden den teorien ble etablert har det vært et spørsmål om disse personene blir født med disse egenskapene, eller om entreprenører skapes. Om entreprenørskap kan læres, eller om man må «ha» det. Min mening er at entreprenørskap kan læres, men da gjennom å gjøre.

NTNUs Entreprenørskole har lagt grunnlaget for mange bedrifter som bygger på kunnskap fra NTNU. Og flere av disse forsøker å gjøre verden til et bedre sted. Connect LNG er en bedrift som gikk ut av Entreprenørskolen i 2013, og som i dag har utviklet et system for leveranse av gass, som LNG, til rurale øyer – uten kostnadskrevende utbygginger av kaier. One Earth Designs har en framtidsvisjon om å kunne levere solgriller med varmelager til afrikanske land, for å slik forhindre avskoging og matlaging over giftige bål innendørs om natten. Ser man inn i Norge og på våre utfordringer, så har AssiTech utviklet en trappe-rullator for eldre, slik at den kan bidra til trening og sikker trappegåing for de som bygde landet vårt.

Av ovennevnte bedrifter er det ingen som driver med apper. Men det betyr ikke at vi skal glemme de som driver med slike, ei heller at apper også kan gjøre verden til et bedre sted. Flare fokuserer på en app for å skape trygghet – et grunnleggende primærbehov. Grabster utvikler en plattform for deling av mat – et grunnleggende primærbehov. Begge er basert på kunnskap ved NTNU.

Gjennom mitt arbeid med innovasjon og entreprenørskap har jeg lært en viktig lekse. Jeg vet ikke hva som blir en suksess. Bill Gates, Richard Branson eller Elon Musk vet ikke hva som blir en suksess. Suksess har ingen fasit. Heller ikke entreprenørskap. Det må gjøres, deretter viser framtiden hva vi får ut av det. Da Lego ble grunnlagt i 1932 visste ingen at det i 2015 ville arbeide rundt 14 000 i selskapet, eller at det ville omsette for 35 mrd. DKK. Vi vet ikke i dag om Magination vil ha det samme antall medarbeidere eller omsetning i framtiden. Det kan bli den neste oljen. Den neste langvarige verdiskapningen, som sårt etterlyses. Jeg har ikke avskrevet Magination, og det burde ingen andre heller.

Jeg skal dog ikke glemme at oppstartene som startes på NTNUs Entreprenørskolen ofte ikke lykkes. Flere av våre studenter legger entreprenørskap på hyllen, og velger andre yrkesretninger. Vi har likevel ikke tapt av den grunn – det bygges fortsatt videre på kulturen og lidenskapen rundt entreprenørskap. Både på NTNU, men også utenfor etter studiene.

Hovedpoenget med NTNUs Entreprenørskole er nettopp å utvikle kunnskapen om å gjøre – uavhengig av hvilken ide man arbeider med. Gjennom entreprenørskap – å faktisk gjøre – vet man hvordan entreprenørskap og innovasjon kan se ut. Det kan gjøres igjen, i andre situasjoner, med andre teknologier og markeder. Om vi ikke ser resultater nå, kan dette vokse fram i ettertid. Da kan vi se om vi får utnyttet denne kunnskapen til en bedre verden. Denne kunnskapen om å gjøre. Jeg tror det kommer, og jeg ser tendensene allerede.

Hva gjelder resten av innovasjonsmiljøet ved NTNU så er jeg ikke deprimert av hva jeg ser. Spark* fremmer entreprenørskap hos studentene, og setter i gang interessen og muligheten for egen oppstart underveis i studiene. NTNU TTO starter bedrifter og skaper verdiskapning basert på forskningsresultater, hvor flere av disse har generert flere arbeidsplasser og betydelig verdi til Norge og Trondheimsregionen. At det ikke er forskningsresultater som kommersialiseres er tilfelle, men man må ikke glemme at forskning i seg selv er en kreativ prosess med iboende usikkerhet. Det er dette som gjør forskning så viktig, men samtidig så vanskelig å styre. Man kan ikke bestille ny ren energi – det må satses, investeres, gis tillit og tid.

Og ser vi utover NTNU, så vokser det fram et innovasjonsmiljø i Trondheim. En oppstart i seg selv, som fornyer seg daglig. Med innovasjonshubber som Digs og Work-work, entreprenørskapsblogger som TrondheimTech, og konferanser som Technoport. Det utvikles et miljø. En kultur vokser fram. En framtid skapes – like utenfor det runde røde.

Selv er jeg en av gründerne bak Voico, og jeg kan med trygghet si at vi ikke lager en mobilløsning. Vi utvikler avansert, akustisk teknologi. Om vi er det beste fra innovasjonsmiljøet i Trondheim skal ikke jeg svare på, men for å vinne prisen var det over 20 profesjonelle investorer som skulle stemme oss fram. Vi gikk til slutt til topps, og har nå mulighet til å ansette – det er en start etter oljen, er det ikke?

Powered by Labrador CMS