Er «kvinnelig» en kvalifikasjon?
Under tidligere Samfundsmøter har talerstolen tatt opp at det er for få kvinnelige innledere og spørsmålsstillere. På lørdag ble kvinnene i sofaen hyllet for å være kvinner. Det er unødvendig.
Tekst: Vilde Larsen, Temaansvarlig ved Studentersamfundet i Trondheim
I Storsalen har vi hatt en overvekt av menn på talerstol og i sofa. Årsakene er flere. Sier kvinner oftere nei til å stå foran publikum? Er det en mangel på kvalifiserte kvinner innenfor temaene som Samfundsmøtene tar opp? Tror ikke kvinner de kan sitt fagfelt godt nok? Føler kvinner oftere enn menn at det er viktigere å være hjemme en lørdagskveld?
Stort fokus på de manglende kvinnene i Storsalen, og aktivt arbeid for å utligne kjønnsbalansen har ingen hensikt. Vi i Styret streber etter å finne de mest kvalifiserte menneskene. Vi jobber ikke mot å fylle en kjønnskvote. Dersom den mest kvalifiserte personen viser seg å være kvinne, flott. Dersom den mest kvalifiserte personen viser seg å være mann, flott. Det handler om kvalitet, ikke kjønn.
Jeg, som kvinne, mener kvotering til Samfundsmøter er problematisk. Hadde jeg blitt valgt på basis av mitt kjønn, ville jeg følt at dette tilsidesatte mine kvalifikasjoner som akademiker og talsperson. «Kvinnelig innleder» burde kun være «innleder». «Kvinnelig professor» burde bli omtalt som «professor». Jeg har hittil ikke blitt gratulert for å være en «kvinnelig intervjuer» og det er jeg veldig glad for.
Selvfølgelig har generell kjønnsbalanse vært et stort problem gjennom historien. Jeg ønsker på ingen måte å ta noe vekk fra de som kjempet for kvinners rett til likestilling. Vi kan ikke ignorere historien vår, kvinner har vært undertrykte i samfunnet. På grunn av disse kvinnene, og mennene, som kjempet for hva som er rett, har vi kommet så langt som vi har i dag. Men hvorvidt innledere er menn eller kvinner er irrelevant, det som betyr noe er hva de bidrar med.
