Et rimelig krav til morgendagens lærere

Det har ikke manglet på sinte opposisjons-politikere, skuffede søkere og frustrerte utdannings-institusjoner etter at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen innførte firerkravet i matte for å komme inn på lærerstudiet. Det er rimelig at de som taper på ministerens avgjørelse er frustrerte. Selv er jeg lettet. Karakteren fire i matte er ikke for mye å forlange fra en lærer.

La oss først bruke litt presisjon i hva som egentlig kreves: For å komme inn på lærerstudiet, må du ha karakteren fire eller bedre i det enkleste mattekurset, som kalles P-matte. Har du hatt et vanskeligere mattekurs, kreves det kun bestått. Leser man det vrimmelet av aviskommentarer som finnes om kontroversen, får man inntrykk av at Røe Isaksen krever at søkerne skal være sylskarpe i matte for å komme inn på lærerstudiet. At P-matte er et vanskelig krav kunne ikke vært lenger fra sannheten.

Les også: Firer ikke på kravene

Legg vekk hjelpemidler, og svar meg på dette: «En vare koster i dag 240 kroner. Prisen er da satt ned med 20 prosent. Hvor mye kostet varen før prisen ble satt ned?» Det er ikke et spørsmål man trenger å være mattegeni for å kunne svare på. Riktig svar er 300 kroner, forteller løsningsforslaget til eksamensoppgaven i Matte 2P, våren 2015. Andre oppgaver går på å regne ut gjennomsnitt, finne median, og enkle oppgaver med funksjoner og diagrammer. Oppgavene bør være enkle for de som mener seg kvalifisert til å veilede barn gjennom oppveksten.

Det er lett for avisene å finne unge søkere som ikke kommer inn grunnet mattekravet. De fremstår gjerne som godt motiverte, og har et utmerket snitt utenfor mattefaget. Så vidt jeg vet har ingen av avisene snakket med barneskoleelever som sliter med mattefaget fordi læreren roter med begreper. De finnes, men barna er dessverre ikke en del av den offentlige debatten.

Å heve kompetansen til lærere er et utmerket mål. Høyere krav for å komme inn på studiet er en en liten del av puslespillet, men man kan godt kritisere kunnskapsministeren for hvordan han har håndtert detaljene i reformen. Hele ideen om sommerkurs for de som ikke oppfylte kravet virker halvhjertet og dårlig gjennomført. Det forandrer likevel ikke på det faktum at søkerne må være gode nok, og det kan man ikke legge skylden på andre for.

Det finnes de som kun ønsker å undervise for eksempel norsk på ungdomsskolen, og som dermed ikke vil bruke matematikk mye i undervisningen. Disse er i klart mindretall, og har ikke vondt av å ha en viss faglig fleksibilitet. Faglærere i samfunnsfag, naturfag og kunst og håndtverk bør kunne håndtere enkel matematikk for yrkesutøvelsen. En samfunnsfaglærer er dårlig egnet hvis personen ikke kan tolke og forstå grafer og funksjoner. For de som utdanner seg til lærere for 1. - 7. trinn er matematikk obligatorisk. Lærere på lavere trinn er ofte klasselærere, og må derfor undervise tverrfaglig.

Det er fullt mulig at det er mange godt motiverte søkere som ikke kommer inn grunnet kravet. Det bør folk flest stille seg revnende likegyldig til. Folk lar seg ikke opprøre av studenter som ikke kommer inn på medisinstudiet, uansett hvor godt motiverte de var. Jeg hadde ikke ville hatt en lege som slet med elementære kunnskaper for yrkesutøvelsen, uansett hvor mye de brant for faget. Lærer er et yrke med enormt ansvar, og da må man tørre å stille krav.

Det kan bli en ny eksamensrunde på grunn av formelle feil.