Et uengasjerende demokrati

Tekst: Øyvind Bentås og Håvard Bertelsen, Leder og temaansvarlig i Styret ved Studentersamfundet i Trondhjem

Innleggsforfatterne skriver på egne vegne.

Mandag 15. februar så vi Velferdstingets valg til Sits konsernstyre i Storsalen på Samfundet. Om du ikke var der, kan du trøste deg med at du ikke gikk glipp av så mye. Høydepunktet var da to av tre kandidater til varastillingene trakk seg da de innså at de allerede hadde mer spennende verv. Etter et par minutter med panisk oppfordring om å stille til valg tok noen ansvar, og stilte etter gruppepress.

Lederen for Velferdstinget forklarte den labre valginteressen med at studentene har det for godt og er uengasjerte. Dette er et upresist utsagn. Det er ikke studentene som er uengasjerte, det er studentpolitikken som er uengasjerende.

Les også: Leder for Velferdstinget svarer på kritikken.

I Storsalen forrige mandag satt det en liten gruppe mennesker (Velferdstinget), som er valgt av en liten gruppe mennesker (de folkevalgte studentorganene), som videre er valgt av en liten andel studenter (12,9 prosent oppslutning for Studenttinget). Henger du med? Disse skulle igjen velge to representanter til Sits konsernstyre. Ingen vanlige studenter hadde stemmerett ved dette valget, og i tillegg valgte man å prioritere spørsmål fra Velferdstinget over spørsmål fra de få andre i salen. Med en slik valgordning kunne man like gjerne låst seg inne på et rom på Gløshaugen. Formålet med å holde valget i Studentersamfundet var nok å skape engasjement, men engasjementet kommer nå i form av kritikk.

Les også: Engasjement til salgs.

Det er en fallitterklæring fra en ledende studentpolitiker å hevde at engasjementet ikke er ens eget ansvar. Hvis studentdemokratiet spiller en så stor rolle som noen hevder at det gjør, må man også klare å vise det til de titusenvis av studentene som tydeligvis «har det for godt» og er «uengasjerte». Dette inkluderer god informasjon om hva man faktisk driver med og hvorfor slike valg eventuelt er viktige.

Det ønsker vi dem lykke til med, for det er vanskelig å skape interesse for et valg der nesten ingen har stemmerett. Et steg i riktig retning kan være å revurdere valgordningen, for eksempel ved å slutte med indirekte-indirekte-valg. Alternativet må være å revurdere ambisjonen om stor interesse for valget, dersom denne ambisjonen i det hele tatt finnes. Velferdstinget er ikke alene om utfordringer knyttet til valgoppslutning. I Studentersamfundet har vi også en lang vei å gå. Noen hevder at valgene i Samfundet fungerer dårlig, fordi andelen medlemmer som stemmer er veldig lav i forhold til medlemstall. Studentersamfundet har valgt å prøve å skape mer engasjement, framfor å legge skylden på andre enn seg selv.

Det er ikke studentene i Trondheim det er et problem med, det er måten studentdemokratiet er organisert på, og fra et utenfra-perspektiv ser det tåpelig ut. Det holder ikke å skylde på «synlighetsproblemer », vanskelige nettsider, eller dårlige holdninger hos andre. Om Velferdstinget (og andre) ønsker å beholde ting slik som de er skal de få lov til det, men da kan de ikke forvente at folk gidder å delta på valgene deres. Det er uengasjerende, kjedelig, og ikke minst respektløst overfor pengene våre som de skal forvalte.