Få slutt på overheadtyranniet

Ulike samfunns- og utdanningsorganer har rettet fokus på nødvendigheten av å digitalisere større deler av hverdagen for Norges studenter. Disse målene og hvordan de skal oppfylles er i stor grad opp til de enkelte skolene og de individuelle foreleserne. Det er for eksempel opp til foreleserne om de vil dele på internett. Styret ved universiteter og høgskoler har også lovmessig rett til å bestemme i hvilken grad informasjonen i forelesningen skal deles med andre.

Spesielt innenfor akademiske fagområder, som humanistiske seksjoner av universitet, finner vi skepsis rundt digitaliseringen. Velviljen til forelesere er en avgjørende faktor for mengden av digital tilgjengelighet i studiehverdagen. Denne subjektiviteten skaper en ujevn fordeling av godene, og det burde ikke være slik at studenter stiller sterkere til eksamen utelukket fordi deres institutt tilbyr bedre digitale løsninger.

Under Dusken har tidligere skrevet at det forventes en økning av psykiske problemer blant studenter. Gode digitale løsninger kan gjøre det lettere for studenter som har fysiske og psykiske problemer å holde følge med undervisningen. At studenter må velge utdanningsområde basert på digitaliseringsgrad framfor interesse er et valg ingen vinner på.

Digitaliseringen er en lunefull elskerinne. Vil morgendagens studenter bli tvunget til å velge skole basert på digitale frynsegoder selv om disse studentene egentlig ønsker å studere et annet sted? Ujevn fordeling av digitale hjelpemidler gir enkelte studenter bedre fotfeste før eksamen, et fotfeste som ikke reflekterer evner, men tilgjengeligheten på hjelpemidler.

Studentene burde ikke bli holdt nede av et tungvint system som verken er i stand eller ønsker å ta nødvendige inngrep for å få til en skikkelig digitalisering. Karakterer burde ikke stå og falle på velvilje alene, NTNU burde gjøre inngrep for å sørge for at digitale frynsegoder ikke blir en avgjørende faktor for læring og karakterer.

Veien til helvete er brolagt med de beste intensjoner sies det. Inkorporeringen av digitale hjelpemidler krever at man trår varsomt om det skal gjøres riktig. Men frykten for feilgrep burde ikke hemme framskritt. NTNU er det skapende universitet, og er samtidig entreprenører innenfor teknologi – er det da ikke verdt å stille spørsmålstegn ved mangelen av teknologi for studenter? Det skal ikke være slik at noen studenter får bedre muligheter enn andre, spesielt ikke innenfor samme universitet.