Feier helst for fremmed dør

Tekst: Egil Lillehaug, Under Dusken

Da det skulle velges nye fakultetsrepresentanter i fjor, var valgoppslutningen på stakkarslige 11,03 prosent. Til tross for politikernes stadige nedprioritering av studentene er det lite engasjement å spore. Trondheim kan imidlertid skilte med verdens største studentfestival, ISFiT. Denne arrangeres ved hjelp av over 400 frivillige studenter. Under festivalen arrangeres blant annet workshops og dialoggrupper for å finne løsninger på problemer rundt om i verden. Hvorfor er politikk så mye mer spennende når det handler om det som skjer på andre den siden av verden?

Først og fremst må det skrytes av innsatsen som legges ned av de frivillige ved ISFiT. At en festival med politiske undertoner trekker store politiske og musikalske navn til Trondheim viser at studenter fortsatt bryr seg, så lenge arenaen finnes.

I år inviteres studenter fra Sri Lanka, Burundi, Armenia og Aserbajdsjan til Norge for å skape dialog om konfliktene i områdene. De tilreisende deltakerne vil få se solidaritet, verdenskunnskap og en gjeng studenter som har grunn til å være stolte av byen sin. Vi har mye å lære av hvordan de besøkende jobber for sitt eget nærmiljø og former sin egen framtid. Problemene vi har her hjemme er kanskje ikke like viktige som krig og fred, men de må fortsatt tas fatt i.

Det er klart at det er mer scwhung over saker som handler om krig, fred og verdenshandel enn bygging av studentboliger på Lerkendal. Men før vi inviterer studenter hit for å ordne opp i deres problemer, bør vi ikke klare å løse våre egne? Uten involvering fra flere vil ikke studentpolitikk bli mer aktuelt enn det er nå.

Mange ganger har jeg hørt klagingen fra de eldre generasjoner om at ungdom i dag ikke engasjerer seg nok. «Før i tida kjempet vi for å få det slik vi ville» er et utsagn som går igjen. Det er ingen hemmelighet at vi i dag har det bedre enn noensinne, og det er nok en stor grunn til at mange ikke engasjerer seg. Hver gang vi glemmes i statsbudsjettet eller boligmangelen når nye høyder er det få studenter som legger press på politikerne, til tross for gjentatte brutte løfter. Dette er sakene som former vår hverdag. Hvis studenter også hadde vist engasjementet som dukker opp under ISFiT på hjemmebane, ville politikerne tatt oss mye mer seriøst.

At studenter bruker fritiden sin på å skape en bedre situasjon på den andre siden av verden er bemerkelsesverdig, og det tar opp arven etter de som gjorde Norge til en fredsmeklende nasjon. La oss derfor ikke glemme at vi også har en arv å ta opp etter de som bygget samfunnet vårt.