Feil, feil og følgefeil
DEBATT: Vegard Elde Vefring, leder i Trondheim Unge Høyre og medlem i Høyres Studenter kritiserer nyhetsredaktør Martha Holmes for faktafeil og feilkonklusjon.
Tekst: Vegard Elde Vefring, leder i Trondheim Unge Høyre og medlem i Høyres Studenter
Les Martha Holmes sitt tilsvar her.
Nyhetsredaktør Martha Holmes må lese seg opp på fakta om hun skal kritisere regjeringens forslag til et mer fleksibelt arbeidsliv. Kommentaren i sist utgave av Under Dusken inneholder flere faktafeil, og med feil faktagrunnlag blir også konklusjonen hennes feil.
Holmes antyder at det ikke er noen reguleringer som begrenser midlertidige stillinger, her bommer hun fælt. Det er flere tydelige begrensninger som gjør dette til en nødvending oppmykning men ikke ett frislipp: 1. Maksimalt 15 prosent av arbeidsstokken i en bedrift kan være midlertidig ansatt. 2. Etter en bedrift har benyttet seg av midlertidig ansettelse foreslås det en karantenetid på ett helt år før noen kan utføre de samme oppgavene på midlertidig stilling. Disse begrensningene er med for å videreføre Arbeidsmiljøloven som verdens strengeste av sitt slag, loven skal fortsatt være streng for å verne den svake part i ett arbeidsforhold: den ansatte.
Holmes etterlyser i sitt innlegg sikkerhetsnett i form av restriksjoner. Dette mener hun er nødvendig for at lovendringen skal få positive konsekvenser for unge arbeidstakere. «Manglene» Holmes etterlyser ligger allerede inne i forslaget. Her er Holmes og regjeringen altså helt på linje. Det som egentlig er en enighet framstilles altså som en uenighet.
Holmes skriver at: «arbeidsgiverne får hovedansvaret for gode arbeidsrammer og nok hviletid». Hvor hun har lest dette forstår jeg ikke. Det er ingenting i forslaget som gir arbeidsgiverne alene mulighet til å bestemme ordninger for arbeidstid. Forslaget innebærer at arbeidsgivere og tillitsvalgte på arbeidsplassen kan bli enig om alternative løsninger. Jeg tror de ansatte, de tillitsvalgte og arbeidsgiver på en arbeidsplass vet best hvor skoen trykker, dermed er det bra at de kan innføre ordninger de mener er gode. Dagens ordning er at alternative ordninger må godkjennes av fagforeningene sentralt, det er en byråkratisk og unødvendig omvei når de ansatte og arbeidsgiveren på arbeidsplassen allerede er enig.
Holmes konkluderer med at forslaget til ny lov ikke vil gi fleksibilitet til unge. Det er mange momenter i lovforslaget som gir nettopp dette: Det blir enklere å få en fot innenfor arbeidslivet for de 70 000 unge som ikke har jobb, fordi det åpnes for midlertidig ansettelse som ett springbrett til fast stilling. Det blir enklere å kombinere studier og jobb, fordi det vil være mulig å jobbe flere søndager på rad når det passer, eksempelvis tidlig i semesteret og i sommerferien. Det blir enklere å tjene mer når man først jobber, eksempelvis gjennom å ha en langvakt i helgen i stedet for to vanlige.
Politikk er å velge. Dagens lov setter interessene til de som streiker høyest, folk som allerede har fått en jobb og alle fordelene det medfører. Loven holder de som ikke er i fast jobb utenfor, slik kan vi ikke ha det. Folk som har hull i cv-en eller har falt fra utdanning fortjener politikere som ser dem, uavhengig av medlemskap i fagforeninger. Arbeidsledige har ingen fagforening, men de har nå fått en regjering som vil gi dem en sjanse, det er jeg veldig glad for.
