Friskmelding av studentdebatten

Debatt

De siste ukene har tidligere medlem av Samfundetstyret, Christian Dahl-Nielsen, tatt til orde for å unngå polarisering i den åpne debatten i studentmiljøet. Han skremmer med scener fra universiteter i USA der ytre høyre og ytre venstre ender i fysisk konfrontasjon for å «markere revir». Samtidig forteller han til Minerva at «det er for mye konsensus blant studentene» og i Dusken Podcast at «man ikke bør hindre nynazistiske grupper som Nordfront å få ta del i det offentlige ordskiftet». Jeg vet ikke hva Dahl-Nielsen ser for seg, men jeg tror ikke nynazister bidrar til å utvide perspektivet til studenter uten å polarisere og «ødelegge» ordskiftet.

Denne høsten på Samfundet har vi hatt guts til å stå opp mot konsensus og invitert det noen vil kalle for kontroversielle innledere og debattanter. Først med Fahad Qureshi under Samfundsmøte: Jihad, og deretter med Tonje Gjevjon under den Pride-relaterte debatten Trenger vi kjønn? Disse valgene har vakt stor oppmerksomhet. Styret har tidligere gått ut og bedt studentene være modige nok til å utfordre, og å være kritiske til det man får servert. Det vi har sett dette semesteret er at det er flere som er første gang på talerstolen i Storsalen enn «de svært få» som Dahl Nielsen referer til i sitt intervju i Minerva.

Jeg er stolt over det arbeidet som er lagt inn i Samfundsmøtene hittil i høst. Vi har forsøkt å vise at Storsalen er Norges frieste talerstol. Mange har ment mye om våre invitasjoner, men jeg vil påstå at de har resultert i konstruktive og gode debatter. Ytringsfriheten er ikke en fare, men en demokratisk gode – her tror jeg vi er enige, Christian. Når det er sagt synes jeg det bør gå en grense. Samfundet skal ikke være en plattform for voldelige hatideologier som nazisme. Om vi vil beholde vårt anstendige ordskifte må vi derfor være selektive. Samfundet har aldri vært et sted for nazister, og kommer aldri til å bli det heller. På den måten unngår vi «Milo Yiannopoulus på Berkeley»-tilstander.

Studentmassen er politisk homogen. Det fikk man erfare på Samfundets valgvake, der majoriteten av forsamlingen så ut til å støtte den tradisjonelle venstresida. Det følger ikke en automatikk i at denne konsensusen starter skyttergravskriger mellom ekkokamre. Studentene evner kritisk tenkning i større grad enn som så. Grunnen til at alt-right-figurer som Milo skaper konflikt er av samme grunn som tradisjonelle nynazister. De viser en sviktende evne til refleksjon rundt konsepter som menneskeverd. Dette provoserer og polariserer, og det er akkurat det de vil.

Du må velge. Enten kan vi ha en anstendig debatt og et mangfold, eller nynazister og voldelige konfrontasjoner. Samfundets oppgave er å bidra med en arena der man kan løfte politiske saker og framme ulike syn, men ingen uttalte nazister får noen sinne sette sin fot på talerstolen og for debattens skyld er det til det beste. Vi ønsker ikke å polarisere, vi ønsker ikke å splitte: vi ønsker å opplyse og debattere.