Fusjon - hva nå?

Tekst: Yngve Mannsåker Hereide, Fag- og forskningspolitisk nestleder i Studenttinget NTNU

I forrige utgave av Under Dusken skrev Eivind Rindal at det ikke eksisterer en helhetlig forståelse for fusjonens mål og eller hensikt. Det har jeg stor forståelse for. Saksgangen har forløpt i høyt tempo, og prosessen fikk ikke utbredt allmenn oppmerksomhet før den var på oppløpssiden. Selv de av universitetets tillitsvalgte som sitter nærmest prosessen har hatt sin fulle hyre med å henge med i svingene, så å forvente at den jevne student eller ansatte skulle ha full oversikt over situasjonen ville etter min mening være absurd. Rektor Gunnar Bovim er fullstendig klar over at situasjonen har blitt opplevd som kaotisk, og derfor har han understreket at det nå er tid for å trekke pusten og løfte blikket før vi går videre.

Selv om SAKS-prosessen som ledet til fusjonsvedtaket gikk hurtig, ble det likevel prioritert mye tid til å understreke at ledelsen på NTNU har stor respekt for meningsulikhet. Ingen ønsker et flertallstyranni, og uenige stemmer skal høres og respekteres. Likevel kan man ikke, som Rindal påpekte, gjøre alle til lags i en fusjon. Derfor er det viktig at alle går inn i fusjonen like forberedt på å gi som på å ta. Dette gjelder flertallet så vel som mindretallet, og gjennom hele organisasjonsstrukturen.

Hvilken avgjørelse NTNUs styre ville lande på, var et åpent spørsmål til det siste. I forkant av avgjørelsen ble dekanene enige med hverandre og rektoratet om å respektere styrets avgjørelse og arbeide for å realisere den, uansett hva styret besluttet. Denne beslutningen bygget på en felles forståelse av at det beste for universitetet vil være å jobbe sammen mot et felles mål, heller enn å stritte imot en avgjørelse som ikke vil bli omstøtt, uansett hva. Under NTNUs ledersamling på Oppdal, som arrangertes umiddelbart før styremøtet 28. januar, ble instituttlederne enige om å adoptere dekanenes holdning til fusjonen. Igjen var argumentet at man jobber sterkest når alle trekker i samme retning. Studenttingets ledelse har også valgt å legge seg på denne linjen, fordi vi mener det beste for NTNU vil være at man samarbeider når en beslutning først er tatt.

Studenttingsledelsen velger å konsentrere seg om fremtidige avgjørelser. I fusjonsprosessen tillegges utspillene fra studentenes tillitsvalgte stor tyngde, som i alle andre saker på NTNU. Vi studerer på det universitetet i Norge som har suverent sterkest kultur for studentmedvirkning. Den jevne student har gode muligheter til å påvirke prosesser ved å snakke med sine tillitsvalgte, enten man henvender seg til program-, institutt-, eller fakultetsnivå, eller om man tar kontakt med oss i Studenttinget. Foreløpig er det Studenttinget som er det studentpolitiske organet som har størst innvirkning på prosessen, men etter hvert vil avgjørelsene flyttes nærmere studie- og forskningshverdagen. Innspill fra studenter ønsker vi velkommen hele veien, på alle nivå.

Hva er det så man ønsker å oppnå med fusjon? Fra Rektor er budskapet klart: kvalitet. Vi fusjonerer for å oppnå faglig gevinst, og for å bli enda bedre i stand til å oppfylle samfunnsoppdraget. Størrelse er ikke et mål. Det er ikke størrelsen som skal heve fagmiljø i Trondheim, Ålesund eller Gjøvik, men et tettere faglig samarbeid enn i dag. Den som ønsker å vite mer om hvordan rektoratet ønsker å styrke fagmiljøene gjennom en fusjon, kan følge med på rektoratets blogg. Gunnar Bovim har selv oppfordret studenter og ansatte til å bruke kommentarfeltet flittig, kommentarene vil bli lest. Jeg vil oppfordre Duskens lesere til å være aktive i den videre prosessen!