Grisen står og hyler
I går startet jeg livet som student i Trondheim. I dag er jeg nesten ferdig utlært. Og i morgen er det jammen meg juleferie. Så starter den samme runddansen i overimorgen når det nye året skåles inn.
Midt i UKA – hvor tiden riktignok burde opphøre – føles det som om tiden går i loop. Før vi har gitt opp håpet om noen siste dager med sol og varme, må vi bare godta at det er på tide å dra fram dunjakka og starte julegaveshoppingen. Vi kommenterer det hvert år, men innser det alt for sent. Hvert år kommer sannheten som et saftig slag i trynet.
For min del innså jeg dette på en vanlig søndagskveld i starten av oktober. Jeg var god plantet under ullpleddet, glante på en hjernedød tv-serie og ante fred og ingen fare. Så kom den grusomme, nakne sannheten i form av en ellers uskyldig snap. Jeg kjente det nesten frøs nedover ryggen min. På bildet var en pakke med julemarsipan som snart skulle fylle en hylle på Rimi. Jeg kunne ha skrevet en lang kommentar om hvor mye jeg hater smaken av marsipan, men i denne sammenhengen handler det mer om innpakkingen den kommer i.
Kommentator Cecilie Asker i Aftenposten sier det ikke er lenge før vi kan omdøpe julemusikk til den nye julimusikken. Året blir bare mindre og mindre, og snart vil vi kanskje begynne å planlegge jula allerede etter vinterferien. Skal vi ikke kunne nyte den siste feriemåneden uten å begynne og stresse med at det er bare fem måneder til jul. Kan vi ikke la oktober være måneden hvor tiden virkelig opphører, som lar Trondheims studenter få være studenter? Studenter som nyter en pils sammen med venner på Den gode nabo. Studenter som drar på konsert og nachspiel selv om det er forelesning klokka kvart over åtte morgenen etter. Studenter som river seg i håret over at fristen for semesteroppgaven nok en gang kommer så alt for fort. Studenter som gir katta i at det bare er to måneder til jul, og på tide å kjøpe inn alt for dyre julegaver til mamma og pappa.
Marsipangrisen er allerede revet ut av butikkhyllene, og snart er colaen byttet ut med Dahls julebrus. Det er som om juleetikketen, julereklamene, julegodteriet, kakebakingen og julesangen har kommet for å bite oss i nesa. Grisen hyler ut for å minne oss på at selv om det er oktober, UKA, semesteroppgaver og pils på den gode nabo, så er dette bare en midlertidig fase. Nyt den. Slå av snapchaten for noen timer. Ikke tenk på eksamenene som venter. Ikke bry deg om at hybelen ikke lukter grønnsåpe, men dunster av øl, vin og svette studentnachspiel. Og for all del, la julemarsipanen få stå i butikkhyllene noen uker til!
