Har du kontroll?
Vi vet at rus kan skape avhengighet, fysiske og psykiske plager, men vi tenker at slikt ikke skjer med oss unge, friske akademikere. Hva gjør en slik oppfatning med vår evne til å se og hjelpe dem som trenger det?
Tekst: Nora Hagesæther, Leder av kartleggingsteam: Studenter og rus
Studenter er i en livssituasjon hvor festlige anledninger kommer på løpende bånd og drikkepresset er stort. Heldigvis har de fleste et alkoholkonsum som ikke gir alvorlige konsekvenser senere i livet. Livskvaliteten reduseres ikke betydelig av en klein My story, litt øl i håret eller en slankere lommebok dagen derpå. Men hva gjør du hvis du en dag kjenner at du ikke lenger drikker fordi du har lyst, men fordi du ikke kan la være?
Rundt en fjerdedel av studenter i Trondheim oppga i shot-undersøkelsen i 2014 å ha prøvd et illegalt rusmiddel. I denne kategorien er det mye som kan skape avhengighet, fysiske og psykiske plager. Rekreasjonell bruk kan for noen etter hvert bli en vond spiral de ikke klarer å bryte ut av. Kanskje går det utover helse, studier, økonomi eller sosiale relasjoner. Hvem kan man egentlig snakke trygt med i en slik situasjon? Man trenger ikke være hard på flaska for å bli avhengig. Man trenger ikke engang bruke rusmidler selv for å ha et vanskelig forhold til rus. For noen er rus en flukt fra det som er vanskelig, for andre er det der problemene starter. Hver situasjon er unik, men faktorer som stress, ensomhet, sorg og manglende mestring spiller ofte inn. Dessverre oppleves det for mange som tabu og utrygt å snakke om vansker knyttet til rus.
Når en ansatts rusvaner går utover helse og arbeid, går alle varsellamper. Støtteapparat og helsevesen kobles inn og man får hjelp. Når en student sliter med studiene på grunn av rus, er det ikke nødvendigvis noen som fanger det opp. Hvis en student møter rusa i forelesning er det lettere å tenke at vedkommende har vært på fest kvelden før, enn at vedkommende kanskje sliter. Vi vet at rus kan skape avhengighet, fysiske og psykiske plager, men vi tenker at slikt ikke skjer med oss unge, friske akademikere. Hva gjør en slik oppfatning med vår evne til å se og hjelpe dem som trenger det? Hva gjør det med terskelen for å be om hjelp?
Det finnes heldigvis mange som kan hjelpe. Helsesøstre, psykologer, kommunen og frivillige organisasjoner har mange ulike tilbud. Det hjelper imidlertid lite at støtteapparatet finnes hvis ingen vet om tilbudet eller tør å oppsøke hjelp. Generell mangel på kunnskap om studenters rusvaner kan dessuten føre til hull i sikkerhetsnettet.
Det foregår nå en kartlegging av Trondheimsstudentenes rusvaner og dagens hjelpetilbud. Ved å undersøke studentenes opplevelser, erfaringer og behov, kan man styrke tilbudene for dem som trenger hjelp og støtte. Som en del av kartleggingen sendes det ut en spørreundersøkelse. Ved å svare på denne gir du oss verdifull informasjon, uansett hvor på spekteret du er og hvilke erfaringer du har med rus. I tillegg ønsker vi å intervjue studenter som sliter eller tidligere har slitt med rusvansker.
Ingen studenter skal trenge å føle seg alene hvis de utvikler et rusproblem. I en ideell verden vet alle hvor de kan henvende seg hvis de sliter selv eller er bekymret for en venn, og viktigst av alt – man får hjelpen man trenger når man trenger den!
