Hater alle hvite menn som pusher 60

Oscar-komiteen er klubben for gamle, hvite menn. Hvis du ikke tror meg, her er litt statistikk: 94 prosent av de som bestemmer hvilke filmer som skal få en Oscar-statuett er hvite. 77 prosent av dem er menn. Gjennomsnittsalderen deres er 63 år. Grunnen til dette er ganske enkel: Vinner du en Oscar-statuett har du medlemskap på livstid. Og siden denne gjengen vanligvis gir priser til andre hvite menn, forsterker trenden seg ytterligere. Så ille har det blitt, at de nå har forandret reglene slik at kun aktive medlemmer – altså de som har vunnet de siste ti årene – får stemme. Dette er ment å sparke ut folk før de blir gamle og bitre, men hvis de ikke forandrer nominasjonsprosessen vil det ikke fikse problemet.

Til alle dere som tror dette handler om at akademiet prioriterer kvalitet over sosialt engasjement: Stanley Kubrick, USAs mest innflytelsesrike regissør, vant aldri regi-Oscar. Forrest Gump fikk beste film over Pulp Fiction og Shawshank Redemption. Rocky slo Taxi Driver, og i år har de faen meg nominert Sylvester Stallone igjen. Oscar-komiteen er kjent for å bomme. Så den unnskyldningen begynner å bli jævlig tynn.

Da 12 Years a Slave vant for beste film og beste kvinnelige hovedrolle, var det like mye akademiet som tok æren for å gi priser til en film om «svarte» problemer. Men denne seieren var vel heller en «det var faen meg på tide», da Steve McQueen ble den første svarte regissøren som vant i kategorien beste film. Bør akademiet få skryt for å innrømme at slaveri sugde, i et land der politivold mot svarte fortsetter å skape opprør? Nei.

Til syvende og sist er det vi som taper på at det ikke er årets beste filmer og filmarbeidere som løftes fram. Om Leonardo DiCaprio endelig får Oscar-statuetten sin i år, vil det være fordi han må få en pris. Men hva med filmene som gjorde ham legendarisk? Skal vi virkelig påstå at The Revenant kan måle seg med What’s Eating Gilbert Grape, Romeo + Julie eller til og med The Wolf of Wall Street? Det som burde være en måte å hedre de sjeldne prestasjonene er i stedet bransjens klapp på skulderen for lang og tro tjeneste. Det er trist at prisen ikke kan lede oss til filmperlene, og bare viser oss bransjens indre politikk.

Men det virkelig problematiske er selvfølgelig at Oscar-utdelingen bare er et symptom i en bransje som ikke speiler sin egen befolkning. De kan selvfølgelig fortsette å påstå at det ikke er nok kvinner som jobber med film, men uavhengige festivaler har godt over fem ganger så mange kvinnelige deltagere som den studiodominerte delen av bransjen. Det er et problem at det er samme gjeng som alltid får fortelle sine historier. Det gjør at filmene våre blir like, og vi mister muligheten til å utvide våre egne perspektiver. Gjennom å premiere de samme filmene hver gang, forteller de oss at det er denne typen historier som fortjener annerkjennelse.

Sosialt ansvar trenger ikke å gå på bekostning av kvalitet. I Oscarens tilfelle vil det antakeligvis gjøre det motsatte. Et mer mangfolding akademi kan ikke rydde opp i en urettferdig bransje, men det kan i alle fall lede publikum til det som er interessant og annerledes, i motsetning til det rælet de premierer nå. Eneste unnskyldning til å ikke ta det ansvaret må være at de ikke tror at film har sosial påvirkningskraft. Da bør de få seg en annen jobb.