Humanister i arbeidslivet

Er du attraktiv for arbeidslivet? Dersom du studerer siv.ing., medisin eller lektor tilsier erfaring at svaret vil være ja. Studerer du derimot historie, tysk eller statsvitenskap er det mer uklart. Hva er det egentlig som teller når du skal søke jobb? Er det karakterer, tidligere arbeidserfaring eller studieretning? Eller er det hvorvidt du er hardtarbeidende, detaljorientert, energisk eller lignende?

Enkelte studenter ved NTNU blir kontinuerlig invitert på bedriftspresentasjoner. De blir headhuntet fra de begynner å studere. Ettersom de til stadighet blir fortalt at de er ettertraktet og hvilken kompetanse de må tilegne seg for den og den jobben, er det ikke rart at de fort setter et klart yrkesmessig mål med sin utdannelse.

Ikke alle har det samme perspektivet. Samtidig som vi skal verdsette kunnskap for kunnskapens verdi, er det viktig at også samfunnsvitere og humanister er klar over, og stolte av, egen kompetanse. Derfor er Studenttinget glad for at studentrådene HF og SVT 14. mars arrangerer karrieredag på Dragvoll, og at de på torsdag 1. mars er med på kampanjen «Er du attraktiv for arbeidslivet?». Humanister og samfunnsvitere besitter nemlig kunnskap som er uvurderlig for et helt hav av forskjellige arbeidsplasser. Statoil er ikke en bedrift kun for ingeniører og økonomer, de trenger også folk med annen fagkompetanse.

En forskergruppe på humanistisk fakultet har funnet ut hvordan kommunikasjon på oljeplattformer fungerer, og hvordan den burde foregå for å unngå ulykker og andre uønskede hendelser. Dette er uvurderlig informasjon for å bedre hverdagen til mange tusen arbeidere, men ville ikke vært noe oljeplattformsarbeidere- og ledere med sin utdanning ville funnet på selv. De har nemlig lært å konsentrere seg om andre viktige momenter.

Hvis du virkelig fordyper deg i et fagfelt får du en egen måte å se verden på, lærte jeg av professoren som underviste meg i dramaturgi for noen år siden. Dramaturgi er et spesielt fagfelt som kan virke snevert i sitt studie av struktur og virkemidler i drama og teater. Samtidig kan perspektivet de som har studert dramaturgi innehar bidra til mer enn å velge gode stykker til å sette opp på en scene. Hvis dramaturgen hadde vært med i teamet som studerte kommunikasjon på oljeplattformen, ville vedkommende kunne bidra til hvordan «scenen», dvs. det persepsjonelle inntrykket omgivelsene gir, virker inn på menneskers reaksjoner på det som foregår der. Samspillet mellom kommunikasjonsekspertene, dramaturgen og sivilingeniører kunne ført til en ny utforming av oljeplattformer og en annerledes opplæring av plattformarbeidere, hvilket ville gitt en tryggere og mer effektiv hverdag enn sivilingeniørene alene hadde klart.

Politikerne som på midten av 90-tallet opprettet NTNU så hvordan humanister og samfunnsvitere kunne bidra til en bedre teknologisk og naturvitenskaplig utvikling. Nå håper jeg samfunnsvitere og humanister løfter hodet og forteller verden hvordan deres kompetanse styrker dette og andre felt.

Cathinka Thyness, Leder av Studenttinget NTNU