Hvem tør å gi boligmarkedet rett medisin?

Tekst: Baard Salvesen, Unge Venstre

BOLIGPOLITIKK

Boligprisene i Norge fortsetter å peke mot himmelen og media er full av innslag om kommende boligboble, gunstige renter og penger som både har blitt tjent og kan tjenes ved å investere i eiendom. Bolig har blitt et meget ettertraktet spekuleringsobjekt.

De med nok penger nøyer seg ikke med å kjøpe en bolig til seg selv, men kjøper gjerne også en de kan leie ut til studenter eller til barna sine for å få skattefradrag og gode leieinntekter.

Boligprisene har fordoblet seg hvert tiår de siste tyve årene i Norge. Kjøpte du en leilighet til 1 million for tyve år siden er den verd omtrent 4 millioner i dag. Gevinsten om du selger er skattefri. Kjøper du en leilighet til 2 millioner og verdien kun stiger med 4-5 årlig (som antatt framtidig lønnsvekst) vil du kunne tjene om lag 20 % årlig skattefritt på din egenkapital på 500 000 kroner. Dette er nesten for godt til å være sant!

Problemet er at det som ser ut som en super investeringsmulighet for noen, er blitt et stort samfunnsproblem for andre. For deg som er student og ikke får lån i banken til egen leilighet ser virkeligheten veldig annerledes ut. Du må dekke høye leiepriser med et allerede alt for stramt studielån og stipend –som ikke har hold tritt med inflasjonen de siste årene. Mange studenter tvinges til å jobbe hver helg og på ettermiddager for å klare å betale husleie, strøm, transport og mat. Øking av egenkapitalkrav til 15 prosent har bare forsterket problemet for dem som står uten bolig, siden boligeiere kan bruke hjemmet sitt som sikkerhet for så å kjøpe mer, leie ut og få enda mer i fradrag.

Dette er en blodig urettferdig politikk som fører til at dine foreldres valg en gang i tiden om å eie eller leie kan bestemme om du får et eget husvære eller ikke. Gjeldende politikk har blitt en fest for dem med penger til å investere, men har samtidig bidratt til å skvise ut tusenvis av mennesker med lavere kjøpekraft som flyktninger, nyutdannede og barn av fattige foreldre. Dagens boligpolitikk skaper sosiale skiller og er nærmest vedtatt usosial, men finnes det gode tiltak som kan endre dette?

Det må selvfølgelig frigjøres mer areal for boliger, det må bygges mer, tettere og høyere. Prisnivået på en hybel i Trondheim er rekordhøyt. og økte sist kvartal med nesten 13 prosent. Mangelen på utleieboliger er akutt og det rammer spesielt studentene hardt.

I dag dekker SiT bare knappe 14 prosent av studentboligbehovet i Trondheim - den nasjonale målsettingen er at samskipnaden skal stå for 20 prosent. Bare slik kan subsidierte studentboliger ha den markedsregulerende effekten de er tiltenkt.

Det mest omdiskuterte tiltaket, foreslått av flere ungdomspartier, er å redusere skattefradraget til de som eier bolig, eller ta det helt bort for bolig nummer to eller tre. Selv i tider med ekstremt lave renter, stabil prisøking og lave ligningsverdier, som i seg selv gjør det lønnsomt å eie, fortsetter staten gjennom skattefradraget å overføre penger fra de som leier bolig og gjerne har lavere kjøpekraft, til alle de som eier.

Det haster å gjøre noe med situasjonen. Flere boliger og lavere leie for studentene betyr mer tid til studier og en bedre studentøkonomi, og sannsynligvis flere som fullfører studiene og kan tilføre samfunnet verdifull kompetanse. Det er god statspolitikk. Problemet er at dette tiltaket ikke er en valgkampvinner. Ingen vil stemme på det fornuftige partiet som vil redusere skattefradraget. Kanskje er det på tide med et boligopprør blant ungdommen.

––

Baard Salvesen, Unge Venstre .