Hvordan går verden? Framover!

debatt

Nyhetsbildet det siste året blir ofte forbundet negativt med Trump, terror, krig og Brexit, men på mange områder har det siste året vært preget av eksepsjonell fremgang. For flertallet av jordens befolkning er verden antagelig et litt bedre sted i 2017 enn i 2016, problemet er bare at så få er klar over det.

Visste du for eksempel at antallet ekstremt fattige er halvert på 15 år, at 95 prosent av jordas befolkning har mobildekning, eller at ni av ti barn i verden begynner på skole? Har du hørt om det 8000 kilometer lange beltet av trær som plantes på tvers av det afrikanske kontinentet, eller hvordan to jenter på 12 og 14 spilte en sentral rolle i å forby alle plastposer på Bali? Sannsynligvis har alt dette gått deg hus forbi. Statistikeren Hans Rosling argumenterer for at problemet ikke bare er mangel på informasjon i befolkningen, men feilinformasjon om hvordan det egentlig står til i verden. På en rekke spørsmål om helse, utdanning og befolkning oppgitt med tre svaralternativer svarer godt over to tredjedeler av oss feil. Selv en ape som trykket tilfeldig på knapper ville statistisk sett gjort det bedre.

Denne feilinformasjonen påvirker oss på flere måter. For det første bidrar den til å opprettholde og forsterke etablerte stereotypier som at alle afrikanere sulter, alle indiske jenter giftes bort, eller at alle terrorister er fra Midtøsten. Slike stereotypier virker ikke bare hemmende på integreringen og den interkulturelle forståelsen, men kan også føre til at viktige utenrikspolitiske avgjørelser blir tatt på feil grunnlag. På et mer psykologisk plan kan mangelen på riktig informasjon få oss til å tvile på nytten av bistand eller av selv å bidra fordi vi har en formening om at verden går rett vest uansett. Når vi ikke hører om de to jentene som suksessfullt lobbet mot myndighetene på Bali og når vi ikke lærer at ni av ti barn starter på skole er det vanskelig å se for seg at lille meg kan utrette en reell forskjell.

Her har mediene et stort forbedringspotensial og en viktig rolle å spille. Det må satses mer på konstruktiv journalistikk der også positive nyheter og framgang får sin rettmessige plass i mediebildet. Vi trenger også mer fokus på de strukturelle endringene som over tid drastisk endrer verden slik vi kjenner den.

Du som samfunnsborger har en plikt til å bli mer opplyst. Les deg opp om verdens utvikling, og vær kritisk neste gang du møter på noen som mener at alt var bedre før enn nå. Verden i dag er langt fra perfekt og det fulle potensialet til menneskeheten er langt fra utnyttet. Fortsatt lever uforholdsmessig mange i ekstrem fattigdom, alt for mange dør i krig og klimaendringene blir absolutt ikke tatt tilstrekkelig på alvor. Likevel er ting kanskje ikke like dårlig stilt som du tror, og fortsetter dagens tendenser er det grunn til å forvente at verden om ti år på mange områder vil være vesentlig bedre enn den vi har i dag.

Merk: Hanna Jarstø Ervik er også medlem av Studentmediene.