Ikke helt medlem
– Det jeg savner er en reell debatt om vi vil ta til orde for å utvide betegnelsen «student».
Følgende lovendringsforslag ble 27. april satt frem for Studentersamfundets medlemmer samlet til generalforsamling: «Med samtykke fra Styret kan andre personer i særskilte tilfeller bli medlemmer av Studentersamfundet, selv om de ikke oppfyller kravene under».
Jeg stemte mot dette forslaget, og vil med dette prøve å forklare én av grunnene til hvorfor jeg gjorde det. Det jeg savner er en reell debatt, ikke om hvorvidt vi skal være Studentersamfundet, men om vi vil ta til orde for å utvide betegnelsen «student». Det holder ikke å si at Nokut har bestemt hva som pr. definisjon er høyere utdanning og ikke. «Sånn er det bare», er rett og slett ikke godt nok. Jeg har forståelse for at det vil være vanskelig å trekke grensen for hvem som er studenter på et tydelig sted når man ikke gjør det på det samme stedet som Nokut. Men det betyr ikke at det ikke er verdt å ta diskusjonen om hvorvidt den grensen ligger på rett sted nå. Studentersamfundet er i en ideell posisjon til å sette denne definisjonen på dagsordenen, slik man støtt og stadig gjør med andre viktige saker gjennom samfundsmøter og resolusjoner.
Les Per Fridtjof Larssens motsvar til Gundersen her.
Avtroppende leder for Samfundet Øyvind Bentås ba 27. april generalforsamlingen om å slappe helt av, dette lovendringsforslaget han fremmet skulle ikke være en «utvanning» av Studentersamfundet. I mine øyne er det å slippe til dem som har valgt en annen yrkesretning enn den strengt akademiske ikke en utvanning, men heller noe som kan komme Samfundet til gode, samt et steg i retningen å gi praktiske yrker et sårt trengt statusløft. Jeg forstår også at flere bekymrer seg for en profesjonalisering av husets drift, men til dem vil jeg rette følgende spørsmål: skal man være så redd for en profesjonalisering av de frivillige at man nekter en gruppe å bli medlemmer fordi de har verdifull kompetanse? Har IT-komiteen blitt profesjonalisert siden de som studerer IT har muligheten til å bli søke?
Jeg tror at den debatten jeg ønsker meg ikke ville ha fått se dagens lys i Storsalen hadde dette lovendringsforslaget blitt vedtatt. Hvorfor skal gjengsjefer stille seg på talerstolen og kjempe slik de gjorde nå for fagskolenes medlemsrett, om de allerede får plukke med seg dem de vil ha derfra? Her er poenget: dette lovforslaget var til for gjengene på Samfundet - ikke de potensielle medlemmene, og med sistnevntes beste som sin interesse, ville det å stemme for forslaget være å gjøre dem en bjørnetjeneste i det lange løp.
Pr. i dag tas det opp frivillige fra fagskolene uten hjemmel i Samfundets lover. Dette er en urettferdig praksis. Forslaget som ble lagt frem av det avtroppende Styret var en forlengelse og en legitimering av en unntaksordning som ikke burde godtas. Så til slutt, uavhengig om man mener at fagskoler skal slippes til i medlemsmassen, mener jeg at det ville ha vært feil å si at en bestemt gruppe ikke får bli fullverdige medlemmer av Samfundet, med mindre gjengene på huset kan dra nytte av den kompetansen de har.
Dette er bakgrunnen for at jeg stemte mot lovendringsforslaget. Min beslutning var ikke irrasjonell, slik Under Duskens redaktør Martin Gundersen insinuerte i sin lederspalte publisert 3. Mai 2016. Ei heller oppstod den ved at en tidligere leder av Samfundet visstnok skal ha skremt eller forvirret meg. De argumentene jeg har lagt frem her er også hvorfor jeg mener at om dette lovforslaget kommer opp igjen burde også du, Martin Gundersen, stemme mot. Jeg skal ikke si jeg har fasiten på hvem som burde ha medlemsrett på Samfundet, eller at jeg er helt sikker på hva jeg selv mener er rett. Men jeg er sikker på hva jeg mener er feil, og det ble eksemplifisert i dette lovendringsforslaget.
