Ikke min kulturminister

Da Erna Solberg vant valget i 2013, var det på en plattform av... hva? Hun mumlet seg til valgseier, var ekspertenes samlede dom. I ettertid er det lett å skjønne hvorfor. Hvis velgerne faktisk hadde skjønt hvor mye som kom til å forandres, ville hun aldri ha vunnet. Et skrekkeksempel i hennes regjering er kulturminister Torhild Widvey.

Widvey startet med å kutte i Kulturrådets midler, og klarte helt på egenhånd å understreke at dette ikke var annet enn ideologisk motiverte kutt. «Det offentlige bør ikke ha ansvaret for å finansiere kulturlivet alene. Privatkapital gir mer maktspredning,» sa kulturminister Thorhild Widvey (H) fra talerstolen på Kulturrådets årskonferanse i Bergen den gang.

Dette var bare toppen på kransekaka. I samme statsbudsjett kuttet Widvey og Høyre støtten til Norsk filminstitutt med 32,5 millioner kroner. Det fikk regissør Erik Poppe til å utbryte at «denne filmen er laget på den forrige regjeringens kulturbudsjett,» da han vant Amanda-prisen for beste norske film i fjor.

I tillegg så slapp NRK nyheten rett før helgen om at regjeringen planlegger å droppe knutepunktordningen i det kommende statsbudsjettet. Det betyr at mange festivaler som Ultimafestivalen, Øyafestivalen og Olavsfestdagene må søke om støtte fra Kulturrådet. Dersom regjeringen får det som den vil, kommer kun festspillene i Bergen og Nord-Norge til å få videreført støtten.

Egentlig er det ganske utrolig at regjeringen har klart å tilsette en kulturminister som etter alle solemerker ikke er interessert i å jobbe for et fortsatt bredt kulturtilbud - i hvert fall ikke andre steder enn i Bergen og Nord-Norge. Men det har den altså, i verdens rikeste land, i 2015.

På tross av en beskjeden økning i kulturbudsjettet for 2015, ble produksjonsstøtten til nyhets- og aktualitetsmedier kuttet med 50 millioner kroner sammenlignet med 2014. Man kan spekulere om regjeringen forsøker å kvitte seg med kritikere av den halseløse politikken som føres.

I bunn og grunn er det kun én ting Widvey og Høyre trenger å forstå: kultur er ikke et område som produserer overskudd i kroner og øre. Derfor kan den ikke settes ut på anbud eller privatiseres på samme måte som andre tjenester. Dette i motsetning til eksempelvis kollektivtransport med buss, som har gått fra å være en offentlig tjeneste til å bli en tjeneste for det meste levert av private tilbydere på bare få år.

Ja, det kan finnes mye penger i kultur, men disse kommer som regel til ved en merkelig kombinasjon av hardt arbeid og slumpetreff som er vanskelig å forutse. Mange kunstnere er gode eksempler på dette. Hverken Vincent Van Gogh, Paul Gauguin, eller Johannes Vermeers kunst ble anerkjent eller verdifull før etter kunstnerens død.

Det er ikke helt klart hva Widvey ser for seg, men er det mulig at hun håper på at norske filmproduksjoner skal begynne å lete etter (flere) private investorer, i et land hvor det allerede er vanskelig å produsere film fordi vi har lover som sikrer en anstendig minstelønn?

Eller at Cinemateket og Filmmuseet skal være nødt til å lete etter nye lokaler og øke billettprisene med hundrevis av prosent for å kunne fortsette ansvarlig drift?

Og hva med Kulturrådet? Har hun virkelig ikke fått med seg at norske kunstnere sliter allerede?

Hvis Widvey får fortsette som kulturminister stort lenger vil det snart ikke være kultur igjen i Norge. Noen må gå, og i dette tilfellet er det Torhild Widvey. Ikke min kulturminister!

Les denne og flere saker i Under Dusken #13, ute i hyllene eller på nett nå!